Kvelertak på nyskaping

Årsaken til oppstandelsen er to motsetningsforhold: Fjerning av et lovunntak som skulle stimulere til mer innovasjon og en høyesterettsdom som medfører høyere skatt for oppfinnere.

I fjor ville Stortinget sette fart på Norge. Nye regler skulle stimulere til kommersialisering av forskningsresultater. Utilsiktet blir resultatet tvert om, frykter NIF.

Universiteter og høyskoler skulle ta over mye av papirarbeidet og ansvaret for nyvinninger. Gevinsten skulle deles mellom oppfinneren, universitet/høyskole og det institutt/avdeling oppfinneren er ansatt ved. Men nå er skattebestemmelsene skjerpet. Oppfinnene får lisensinntekter lagt på lønna og skattes med over 50 prosent. Tidligere ble lisensinntekter skattet som kapitalinntekt, dvs. med 28 prosent.

For kort tid siden avsa Høyesterett en dom (Lundgård-dommen) som betyr at lisensinntekter skal legges til lønnsinntekt.

Dette har fått mange av NIF-medlemmen til å se rødt. Ved NTNU er frustrasjonen avløst av sinne.

Professor Bjørn Skallerud ved NTNU skriver i Universitetsavisa at forskerne sitter igjen med svarteper og at de nye bestemmelsene fungerer som innovasjonsbrems.

Mister motivasjon

Hans Kåre Flø, leder av NIFs samfunnspolitiske avdeling, gir Skallerud fullt medhold.

-Vi frykter at forskerne mister motivasjonen til å gå videre med gode ideer og oppfinnelser. Det kan dermed bety et tilbakeslag for nyskaping i Norge, som alle politikere snakker så høyt om, sier Flø til Teknisk Ukeblad.

Advokat Kåre Lundeland i Deloitte & Touche Advokater ironiserer over effekten.

- Dette høye skattenivået bør jo unge håpefulle forskere merke seg og innkalkulere som en fremtidig og betydelig ulempe ved å satse på en forskerstilling ved et norsk universitet eller høyskole, sier Lundeland. Han har skattesaker og skatterådgivning som særlig arbeidsfelt.

Lundeland hevder at forskningen pågår over svært lang tid før et produkt eller et patent er salgbart og inntektene kommer tilbake til oppfinneren. Dermed vil det være mer riktig å inntektsføre lisenspengene over flere år med lav skatt eller endre skattereglene.

- Før patent- og lisensinntekter strømmer inn på oppfinnerens konto, har han eller hun som regel lav lønn. Også for forskere burde det ha vært særbestemmelser om fordeling av skatteplikten over flere år når inntekten først realiseres. En slik ordning har eksistert i mange år for oppfinnere som driver egen virksomhet, for skogbrukere og reineiere, sier Lundeland.

Han oppfordrer til å gå løs på stortingspolitikerne for å få endret loven.