RIVENDE UTVIKLING: Dagens skiklær er varmere når det er kaldt og omvendt når temperaturen stiger, ifølge Knut I. Røsland i Interplaza. (Bilde: Truls Tunmo)

Kvantesprang for skiklær

  • t2

Tekstilene, og måten de sømmene er satt sammen, er nesten ikke sammenlignbart med hvordan skiklær var for bare noen år siden.

Vanvittig utvikling

Og de siste 15 årene har utviklingen vært ekstrem på teknisk skibekledning.

Funksjonaliteten er fantastisk forbedret. Plaggene er mye lettere, men samtidig varmere når det er kaldt, og mindre varme når temperaturen stiger. I tillegg er dagens beste skiklær svært vannavstøtende.

Hvordan er denne kombinasjonen mulig?

– Problemet har vært å finne stoffer som er vannavstøtende, samtidig som at de skal puste. Membranen i stoffet skal motstå regn og fuktighet ved snøvær, men den skal slippe ut fuktighet fra kroppen, sier daglig leder i Phenix-importøren Interplaza AS, Knut I. Røsland.

Vannsøyle

Membranene på det som defineres som tekniske skiklær i dag, skal tåle en vannsøyle på minimum 5000 millimeter eller mer.

– Med vannsøyle menes at man kan ha en søyle full av vann rett på klærne. Garanterer produktet for at plagget skal tåle en vannsøyle på 5000 med mer, betyr det rett og slett at en vannsøyle på 5 meter kan plasseres på stoffet uten at vannet trenger igjennom, forklarer Røsland.

Ventilasjon

Phenix bruker i dag sin patenterte membran Dermisax EU.

– Den har en pusterating eller ventilasjonsgrad på 20 000 gram per kvadratmeter stoff innen 24 timer. Molekylene i vanndråper er større enn molekylene i svettedråper. Derfor vil svettedråpene klare å trenge gjennom membranen og vekk fra kroppen, mens vanndråpene ikke vil klare å trenge igjennom fra utsiden. Stoffet er dessuten mikroskopisk perforert slik at vinden ikke trenger igjennom, sier Røsland.

Insulasjon

Fôret i moderne tekniske skiklær, eller insulasjon som det kalles i denne bransjen, har også gjennomgått en revolusjon de siste årene.

– Phenix bruker varemerket Digenite Thermo. Dette stoffet har den egenskapen at det reagerer på dagslyset for å generere varme, noe som gjør at det trengs mindre tradisjonell insulasjon som for eksempel vatt eller dun. Stoffet er også svært lett og tynt, og gjør klærne mye mer bevegelige enn tidligere, sier Røsland.

3D

Phenix-klærne produseres nå i 3D-konsept, noe som også øker funksjonaliteten.

– Denne produksjonsmetoden gjør plaggene mer bevegelige. Tidligere var de sydd mer eller mindre med en front og en bakpart. I tillegg har dagens Phenix fireveis strekk i stoffet, noe som gjør at plagget følger kroppens bevegelser lettere enn tidligere, sier Røsland.

Undertøy

Undertøyet til sportslige utendørsaktiviteter om vinteren har også vært gjennom en rivende utvikling.

Et eksempel er merket X-Bionic.

– Her har produsenten lagt utviklet undertøyet ut i fra at kroppen fungerer best ved 36,8 grader. De patenterte løsningene gjør at en del av den energirike kroppsvarmen beholdes, samtidig som overskuddsvarme slippes ut. Det er laget ventilasjonsområder der man normalt svetter mest, og disse områdene er også sydd i 3D, sier Røsland.