Ved energieffektivisering er CO2-utslippene på Ekofisk kuttet nesten like mye som en delelektrifisering ville gjort, samtidig som eierne har spart penger. (Bilde: ConocoPhillips)
Statoil trenger ikke teste nødgeneratorene på Troll A i 12 timer hver måned. Det bidrar til å redusere CO2-utslippene. (Bilde: Statoil)

ENERGIEFFEKTIVISERING PÅ SOKKELEN

Kuttet årlige CO2-utslipp tilsvarende 50.000 dieselbiler. Uten å elektrifisere

Oljebransjen sparer på å drive feltene mer energieffektivt.

EKOFISK-OMRÅDET

  • Består av fire felt: Ekofiskfeltet, Eldfisk, Embla og Tor.
  • Prosesserings- og transportplattformen på Ekofisk 2/4 J er et knutepunkt for all produksjon fra de fire feltene. Oljen sendes i rør til mottaksterminalen i Teesside i England, mens gassen går til Emden i Tyskland.
  • Ekofisk 2/4 J har to gassturbiner som til sammen kan produsere 40 MW strøm.
  • Det er fire gassturbiner på 2/4 J som brukes til gasskompresjon samt gassturbiner på Ekofisk 2/4 K og Eldfisk 2/7 E som brukes til vanninjeksjon. Disse turbinene er såkalt «direktedrevne», som betyr at de er bygget som en del av kompressorene og vanninjeksjonspumpene de driver.
  • I tillegg kan det produseres opp til ca. 10 MW strøm i tre gassturbiner på Ekofisk 2/4 K, men disse er mindre effektive, og brukes minst mulig. På Eldfisk produseres det strøm fra en «dual fuel» turbin med kapasitet på 5 MW samt at strøm produseres fra et damp turbinanlegg med kapasitet opp til 9.5 MW.  
  • Ekofisk-området slapp i årene før 1998 ut om lag 2,5 millioner tonn CO2-årlig. Dette ble redusert til rundt 1 millioner tonn fra 1999, blant annet fordi Ekofisk II fikk moderne gassturbiner med god virkningsgrad samt 10 MW varmegjenvinning.

Kilde: ConocoPhilips

Det var for noen år siden mye snakk om å elektrifisere hele eller deler av Søndre Nordsjø, blant annet av Ekofisk-området.

Kostnadsanslagene for klimatiltaket sprikte fra under 700 til over 1800 kroner per tonn redusert CO2-utslipp.

Både oljeselskapene og politikerne mente kostnaden var for høy, og planene ble skrinlagt.

Lønnsome klimakutt

Men det finnes andre måter å redusere sokkel-utslippene på som samtidig også kan være bedriftsøkonomisk lønnsomme.

På en konferanse i regi av Norsk olje og gass i Oslo forrige uke fortalte leder for miljø og bærekraftig utvikling i ConocoPhillips, Eimund Garpestad, om hvordan selskapet får ned CO2-utslippene på Ekofisk.

Siden 1999 er de årlige CO2-utslippene på Ekofisk-området ifølge Garpestad kuttet med 130.000 tonn. Det tilsvarer de årlige utslippene til 50.000 bensin-, eller dieselbiler.

– Med energieffektivisering har vi altså klart å kutte nesten like mye som en delelektrifisering med strøm fra land ville gjort, sa han.

Garpestad sammenlignet da med en delelektrifisering med 50 MW strøm fra land som han sier ville kuttet de årlige CO2-utslippene med mellom 160.000 og 200.000 tonn. Ekofisk-området slipper nå ut om lag 1 million tonn CO2 per år.

– Urealistisk

Til sammenligning var det samlede CO2-utslippet i Norge 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav 14,7 millioner tonn kom fra produksjon av norsk olje og gass.

– Full elektrifisering er urealistisk med svært høye kostnader siden det aller meste av strømproduksjonen på Ekofisk består av gassturbiner som direkte driver utstyr. Å elektrifisere dette vil være som å elektrifisere den bensindrevne bilen din, utdyper Garpestad overfor Teknisk Ukeblad.

På konferansen understreket han imidlertid at selskapet gjerne vil bidra til å redusere utslippene.

– Vi har fokus på at utslippskutt er kostnadskutt. Gjennom energieffektivisering sparer vi penger på CO2-kostnader og vi slipper å brenne gass, sa Garpestad.

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at oljeselskapene hvert år brenner gass for ti milliarder kroner.

– Må være lure

Garpestad fortalte at selskapet har hatt dialog med Enova om videre prosjekter.

– Vi har stor tro på at vi skal få til mer med den type støtte, sa han.

For å få til utslippskuttene mener han det er viktig å ha fokus på energiledelse hele tiden, med grupper sammensatt av folk fra ulike fagfelt.

– Nye tiltak koster penger. Men det gjelder å være lure og innovative, så kan vi få til mer, sa han.

Skrur av kompressor

Ett av tiltakene selskapet har satt i verk for å kutte CO2-utslipp og spare penger har vært å se på driftsfilosofien for eksport av gassen til Emden i Tyskland, som Gassco opererer. Det har tidligere vært vanlig å bruke to kompressorer for å minske risikoen for utfall. Men nå bruker de kun én i perioder da trykket i gassrørledningen gjør dette mulig.

– Vi har valgt å ta sjansen på å kjøre med én, og det har gått bra så langt. Men det er veldig avhengig av Gassco. Når Gassco har høyt trykk, må vi kjøre med to kompressorer, sa Garpestad.

Et annet eksempel på sparing han trakk fram er fra Eldfisk II , som i mars i år fikk et oppgradert varmegjenvinningsanlegg som lager strøm av dampen for å få mer energi ut av anlegget. Det gjorde at Eldfisk II-prosjektet fikk 2 MW ekstra med strøm og fikk dekket strømbehovet uten at det ble installert en ny gassturbin. De 2 megawattene tilsvarer en besparelse på 10.000 tonn CO2/år, ifølge Garpestad.

Det er også lagt kraftkabler mellom feltene slik at de kan drives mer effektiv samkjøring. Dette fortsetter, og neste år skal det settes i drift en kabel med kapasitet på 20 MW mellom Eldfisk og Ekofisk. Den samkjører kraften mellom de to feltene og vil gi noe redusert utslipp.

Sparer diesel

På Gyda-feltet, også det i den sørlige Nordsjøen, har energieffektivisering også vært viktig for å kunne holde feltet i drift på en lønnsom måte. Feltet er i haleproduksjon, og det trengs derfor i utgangspunktet mer energi for å få opp den siste oljen. Produksjonen er kun om lag 2000 fat olje per dag, og kan stenges ned allerede i 2018.

– Det er tre prosent av produksjonen sammenlignet med toppåret. Det er ikke mange felt, om noen, som klarer å holde drift med så lite. Men det kommer ikke av seg selv. Vi må snu på hver eneste ting som medfører kostnader. Deriblant alle utslipp til luft, fortalte fagleder for ytre miljø i Repsol, Ole Bakkevold.

Normalt har plattformen hatt to gassturbiner i drift. Men nå er det ikke nok gass igjen fra produksjonen til å drifte to turbiner. Dermed må en av turbinene gå på diesel.

– En turbin bruker veldig mye diesel, den skal fraktes ut og det genererer mye utslipp, ca. 60.000 tonn CO2 og 200.000 kg NOx i året. Det er heller ikke billig å kjøre all dieselen. Derfor måtte vi legge hodene våre i bløtt og tenke ut kreative løsninger for å redusere de energikrevende prosesser for å unngå å kjøre dieselturbinen. Og det har vi klart, sier han.

Injiserer sjøvann

Når det injiseres sjøvann, trengs det mye kraft. Derfor har Repsol sluttet å kjøre kontinuerlig vanninjeksjon og gjør dette nå isteden kun fire måneder i året. De resterende åtte månedene kan dieselturbinen stå ubrukt.

Repsol estimerte at det ville redusere utslippene med ca. 20.000 tonn CO2 og 100.000 kg NOx sammenlignet med om dieselturbinen hadde gått konstant.

– Vi er veldig godt fornøyde med resultatene, utslippene har gått dramatisk ned. Det viser at selv om vi er i haleproduksjon, går det an å gjøre veldig gode miljøtiltak, sa han.

164 tiltak

Statoil kunngjorde nylig at de allerede hadde nådd sin ambisjon om å kutte utslipp tilsvarende 800.000 tonn CO2 mellom 2008 og 2020. Derfor økte selskapet målet for 2020 med 50 prosent til 1,2 millioner tonn CO2.

Statoils energileder på norsk sokkel, Knut Helland, fortalte på konferansen at Statoil fra 2008 hadde gjennomført 164 forbedringstiltak på norsk sokkel.

Enkelte av tiltakene er ikke store. Det minste tiltaket som er gjort, er på månedlig test av nødgeneratoren på Troll A. Den ble tidligere testet 12 timer hver måned. Under testingen brukes om lag 1000 liter diesel per time. Nå har selskapet funnet ut at det holder å teste i kun én time 11 ganger i året, og ha tolvtimerstesten kun en gang i året. Dette går ifølge Statoil ikke ut over sikkerheten, og selskapet reduserer CO2-utslippene med 380 tonn per år.

På Kvitebjørn-feltet har Statoil tidligere kjørt to gassturbiner på litt over halv last. Nå har selskapet klart å kjøre på kun én turbin åtte måneder i året. Det har ifølge Helland gitt en CO2-besparelse på om lag 13.000 tonn CO2.

Hydratene klumper ikke

Et annet eksempel henter han fra Oseberg feltsenter. Der har Statoil fryktet at det skal klumpe seg med hydrater i rørene om de blir stående trykksatt under stans. Derfor har selskapet tidligere faklet ved stans.

– Men så har vi regnet ut at med den nye gassammensetningen dannes det ikke hydrater ved slike stanser. Dermed fakler vi ikke lenger av, og sparer ca. 2000 tonn CO2 i året, sa han.

Overfor Teknisk Ukeblad forteller Helland at oljeprisfallet påvirker Statoils energieffektiviseringsarbeid på to ulike måter.

– Den reduserte tilgangen på penger gjør det vanskelig å gjennomføre prosjekter, spesielt prosjekter som krever mye kapital. På den andre siden utgjør CO2-skatten mer når oljeprisen faller. Så når skatten svir mer, er det mer attraktivt å gjennomføre prosjekter. Så det slår begge veier. Vi betalte ca. 4 milliarder kroner i CO2-avgift i fjor. Så det er klart at det er en kostnad vi kan utfordre ved å få ned utslippene, sier Helland til Teknisk Ukeblad.

Stort behov for nytenkning

DNV GL leder nå et felles bransjeprosjekt på vegne av Norsk olje og gass som skal styrke arbeidet med energiledelse og energieffektivisering, erfaringsoverføring og kompetansedeling mellom selskaper.

14 deltar i prosjektet gjennom seminarer og arbeidsmøter hvor de får lært om hverandres utfordringer, muligheter og løsninger.

Liv Hovem, direktør for Divisjon Europa og Afrika, DNV GL Olje & Gass mener erfaringen i prosjektet viser at det fortsatt er et stort behov for nytenkning.

– Ved å utfordre måten anleggene opereres på gjennom en risikobasert vurdering, kan vi trygt utfordre dagens praksis, sier Hovem i en pressemelding.