Kursendring i Forskningsrådet

Samtlige av Forskningsrådets programmer for brukerstyrt forskning innen etablerte næringer skal avvikles fra årsskiftet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner skal nå søke om støtte til prosjekter uavhengig av den tradisjonelle bransjetilknytningen. Dette er et ledd i en omorganisering av den næringsrettede forskningen som skal sikre næringslivet større innflytelse og samtidig gi bedre avkastning på de midler samfunnet skyter inn i forskning. Området Industri og Energi er først ute, de andre områdene skal etter hvert komme etter.

Nytenking

– Vi må få til innovasjon og utvikling på tvers av tradisjonelle fag- og bransjegrenser, sier direktør Erik Skaug i Forskningsrådets område Industri og Energi.

Første søknadsfrist for de nye prosjektene er 1. oktober, de forslag som inkluderer flere bedrifter vil stå langt sterkere enn søknader fra enkeltbedrifter.

– Det blir vanskeligere for enkeltbedrifter å få midler, bekrefter Skaug. Han har som mål å redusere tallet på prosjekter fra dagens 800 til om lag 400.

Undersøkelser gjennomført av Bedriftsøkonomisk institutt (BI) viser at norske bedrifter som konkurrerer i det samme markedet er lite flinke til å samarbeide.

Skaug bekrefter at Forskningsrådet er klar over dette. Målet er å få bedrifter og forskere til å gå sammen om forskning og kompetanseheving som kommer hele bransjen til gode. De enkelte bedrifter skal fortsatt få ha sin spisskompetanse for seg selv.

Behovet er, i følge Forskningsrådets beregninger, enormt. Det er behov for flere hundre milliarder kroner i ny verdiskapning i løpet av de neste tyve årene og dette stiller krav både til bedriftene og til forskermiljøene.

Lukkede verdikjeder

Et program for bygge- og anleggsbransjen legger begrensinger på innovasjon og utvikling, det fører en inn i et fastlåst tankesett. Forskningsrådet mener at det er langt viktigere å se på behovene innen en verdikjede. – Utviklingen av en ny generasjon gass-skip ville med dagens system kreve søknader og behandling knyttet til fem eller seks forskjellige programmer, blant annet fordi et slikt komplisert prosjekt vil kreve forskning innen en rekke forskjellige fagmiljøer.

Med det nye systemet vil forskningsrådet ha kun en prosjektsøknad for utvikling av gass-skip hvor aktører innen de forskjellige fagområdene går sammen.

Skaug ønsker å styrke kontakten mellom representanter for forskermiljøer og næringsliv. – Næringslivet må i fremtiden bli mye flinkere til å stille krav til universiteter og høgskoler.

Forskningsrådet lanserer sin nye modell rett før en omfattende evaluering skal starte, og i en situasjon hvor det hersker stor usikkerhet rundt offentlige bevilgninger til forskning.

– For evalueringen vil denne nyvinningen utelukkende virke positivt. Når det gjelder budsjetter er en fornying påkrevet uavhengig av hvor stor pott vi har til fordeling, sier Skaug.