Formålet med PLM (Product Lifcycle Management) er å få lavere kostnader relatert til et produkt og dermed øke inntektene.
-Jeg vil påstå at dette er en viktig suksessfaktor, hevder Dag Flatebø, salgsansvarlig for Sør-Norge hos Summit Systems Norge AS.
PLM betyr å ta vare på bedriftens intellektuelle kapital gjennom hele livssyklusen til både produkter og tjenester. Det er slett ikke et konstruksjonsverktøy, poengterer han.
Mange tror at dette systemet bare er for de helt store selskapene, men det er nyttig også for små og mellomstore bedrifter.
Høyt i organisasjonen
- Skal norsk industri hevde seg er det viktig at vi har prosesser for å komme raskt på markedet. Her er det at PLM kommer inn, men det må også forankres høyt opp i organisasjonen som en del av bedriftens strategi. Med bruk av PLM klarer for eksempel Toyota å utvikle en ny bilmodell på syv måneder, sier Flatebø.
Bruken av dette systemet muliggjør gjenbruk av kunnskapen på en slik måte at f.eks karosserideler etc kan brukes i videre utvikling og små endringer kan gjøres. Videre kan et stort antall produktvarianter håndteres i systemet slik at kundene nå kan konfigurere en bil, helt etter eget ønske.
- Dette gir store fortrinn med hensyn til å være innovativ. Kunden kan få den service og fleksibilitet som kreves for å være en konkurransedyktig aktør i dagens marked. Norsk industri har mye å lære av bil og flyindustrien der PLM har vært en del av den strategiske satsing i mange år, hevder Flatebø.
PLM er en støttefunksjon for å drive med verdiskapende arbeid. - Ved å koble den mot administrative systemer, som for eksempel SAP, får vi en sømløs overføring av data og et integrert system som sparer arbeid og generer mer inntekter, sier han.
Det blir mulig å fjerne en del manuelt arbeid helt fra idéstadiet til produktet blir "pensjonert". En prosjektleder kan lett finne flaskehalser og følge med i produksjonsutviklingen. Ved endringer på 3D-modellen, kan det for eksempel gå automatisk e-post om endringer til de som har med prosjektet å gjøre.
All informasjon
- PLM dreier seg ikke bare om å ta hånd om 3D-modellen, men også annen informasjon knyttet til produktet. Det er et verktøy og en innfallsport til all informasjon om et produkt på tvers av organisasjonen og på forskjellige steder, sier Flatebø.
Svært viktig er det å koble dette tett mot DAK-systemet. - Vi er den leverandør som uten tvil kan kjøre vårt PLM-system Teamcenter mot de fleste DAK-systemer, sier han. Også toppsjefen Tony Affuso i UGS PLM Solutions som står bak Teamcenter, hevder at det ikke er noe mål å få kundene til å bruke deres egne DAK-programmer.
- Skal du innføre PLM må du ha dette som en viktig intensjon. Det nytter ikke å gjøre dette bare halvt. Du må gjøre det helt ut. Derfor er det viktig å forankre dette høyt i organisasjonen, hevder Flatebø.
- Ved å innføre PLM drar du også full nytte av de investeringer du har gjort i DAK-systemene. Du kan konsentrere deg om produkt fremfor å kontrollere prosessene, hevder han. Da sitter ikke produktkunnskapene bare i hodene på folk, men i en kunnskapsdatabase som også ivaretar sikkerheten.
Verdien av kunnskapen er tross alt det viktigste mange norske bedrifter har i dag. Med stadig mer av produksjonen satt ut av landet, er dette et område som til nå har fått ufortjent lite fokus i forhold til ERP systemer som ikke forvalter den reelle kunnskap om produktene på samme måte.
Ikke bare for de store
Selv om det er store og globale selskaper som først og fremst har tatt i bruk PLM, mener Flatebø at dette får innvirkning på mindre selskaper som er underleverandører der slik bruk er en kritisk suksessfaktor.
Derfor spiller størrelsen på bedriften mindre rolle.
- En liten bedrift er mer fleksibel og dermed kan det være lettere å ta dette verktøyeti bruk. Norge er et lite land med små selskaper. Mange begynner nå å vise interesse for dette. Det er viktig nå i disse nedgangstider for å kunne bli enda mer konkurransedyktig, tør jeg påstå, sier Flatebø.
Hos Summit ser de derfor konturene av at ting skjer innen PLM, mens DAK-markedet stort sett er mettet.
