LYSAKER: – Man får kink i nakken av å jobbe i Lyskultur, smiler adm. direktør i Lyskultur, Petter N. Haug. Han har hodet under en av mange lamper i Storebrands nye hovedkvarter på Lysaker(!) utenfor Oslo.
– Hvilken lampe har dere brukt her? Det var Haug selv som ønsket at treffet med Teknisk Ukeblad skulle være i det nyinnflyttede bygget langs E18.
– Dette bygget har blitt totalrehabilitert. Jeg vet at det her har blitt gjort veldig mye på lyssiden, sier Lys-direktøren.
De fem byggene som tidligere rommet Aker Kværner er totalt forvandlet. Bygningene har fått en ny felles fasadekledning og har blitt lyse og luftige. Fra taket strømmer dagslyset inn gjennom nye vinduer. Det første du møter er et stort atrium med fellesarealer som resepsjon, kafe og møtesenter.
Kjente seg ikke igjen
– Ansatte i Aker Kværner har besøkt oss og ikke kjent seg igjen, forteller vår omviser Bjørn Erik Sætte, informasjonssjef i Storebrand.
– Interessant, sier Haug og stopper opp, for å se på den enorme sølvfargede lampen i taket i atriet. Det er ingen lampe, men en sølvfarget reflektor opplyst av flere lyskastere som dermed gir et flott indirekte lys til store deler av atriet ved inngangen. Utendørs har bygget fått en såkalt dynamisk fasade. Det vil si at den endrer seg med lysforholdene.
– Disse solskjermene er helt spesielle. Det er et helautomatisk system og brukerne blir total overstyrt. Nå hører vi at enkelte synes at det blir for mye sollys for pc-skjermene. Det er et vanlig problem. Det er en utfordring å få nok daglys inn, samtidig som det ikke skal virke blendene.
LED på kontoret
Alle ansatte i Storebrand sitter i åpent kontorlandskap. Og alle har fått en egen LED-skrivebordslampe.
– Dette er første generasjon LED-skrivebordslamper med god lyskvalitet.
Haug mener at om man hadde ønsket det, kunne hele Storebrandbygget vært LED-belyst.
– LED-teknologien har kommet så langt at både lyskvaliteten og energieffektiviteten er akspetabel, når forholdene ligger til rette for det.
– Det er derimot ikke mitt hovedpoeng. Vi i Lyskultur er opptatt av styring av lys og av å skape gode lysforhold på en effektiv måte. Vi prøver å påvirke byggherrene til å være opptatt av belysning fra starten av. Dessverre er nesten hvert eneste bygg et eksempel på det motsatte.
– En salderingspost
– Hvordan da?
– Historisk sett har 20- 30 prosent av den elektriske energien i et næringsbygg gått til belysning. Vi vet at sparepotensialet ligger på mellom 45 – 50 prosent og svært ofte mye høyere enn det. Du kan tenke deg hvor mye penger det er å spare her. Investeringskostnadene er relativt lave, og etter de er betalt ned er det ren gevinst. Likevel ser vi at belysning har en tendens til å bli en salderingspost, sier Haug, som mener at Enova her har et forbedringspotensial i forhold til både støtteprogrammer og informasjon.
– Det går an å oppnå energibesparelser på 60 – 80 prosent. Men Enovas krav er for vage. Her bør Enova bli mer presise og stille klare krav til blant anent valg av systemer og teknologibruk. For her er det mulig å spare flere TWh over en periode.
Bygger mye dårlig
– Vi har nylig vært gjennom en byggeboom. Hvordan er kvaliteten på alle de nye byggene som vi har fått?
– Energimessig har det vært katastrofalt. Vi kunne spart oss for et betydelig energiforbruk. Teknologien har vært der i 10 til 15 år, og har de siste årene bare blitt bedre og bedre. Estetisk har det vært både og, sier Lys-direktøren, som frykter for at vi nå står i fare for å bygge enda mer som ikke er bra.
– Det ser vi eksempler på i Bjørvika. Men jeg håper og tror at løsningene vil bli bedre i fremtidige bygg. Vi ser at de prosjektene hvor man har fulgt en plan, hatt kompetanse og involvert brukerne har lykkes. De har oppnådd energieffektive løsninger. Men det kreves kompetanse, og arkitektene bør bli flinkere til å bruke den kompetansen som finnes på dette området.
Mangler statistikk
Haug mener at det er viktig å få utarbeidet en helhetlig plan for lys. Lyskultur har utarbeidet et forslag til et prosjekt som skal etablere et grunnlag for en Nasjonal Handlingsplan for bruk og utvikling av lys i privat og offentlig sektor frem mot frem mot 2014.
– Det finnes ingen god og oppdatert statistikk på fordeling av el-forbruket i Norge. Dermed har man heller ikke noen god oversikt over sparepotensialet.
Prosjektet ligger nå hos Miljøverndepartementet som vil diskutere dette med Olje- og energidepartementet.
– Vi håper at dette skal bli et tema som regjeringen griper fatt i. Det kan bidra til at Norge når sine miljømål.
Kan bli dumpingplass
– Lyskultur har også vært skeptisk til norske myndigheters håndtering av utfasingen av vanlige glødelamper innen 2012. Hvorfor det?
– Politikerne tyr til for enkle løsninger og at de kommer med uttalelser uten å ha tilstrekkelig kunnskap om de store utfordringene. Vi ser det som langt mer aktuelt å gjennomføre en godt planlagt utfasing av glødelampen, sier Haug, som reagerer på at norske myndigheter ikke har satt klare krav til de produktene som skal erstatte glødelampen.
– Norge kan bli et dumpingland for lavkvalitets sparepærer. Det er ikke satt krav til importører og forhandlere. I Norge får vi kjøpt produkter som EU ville sagt nei til. Enkelte sparepærer av dårlig kvalitet inneholder store mengder kvikksølv og andre miljøfarlige stoffer. Det er også tilfelle med en del LED pærer som skal erstatte glødelampene. I andre land blir dette styrt beinhardt, sier Haug, som mener at Norge her burde vært like klar som EU.
Går i søpla
Et annet problem mener Lyskultur er alle lysproduktene som bare går i søpla.
– Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er klare på at lysprodukter er spesialavfall. Men der er en godt bevart hemmelighet, som ikke følges opp. Innsamlingen ved rehabiliteringsprosesser går ganske greit, men når det kommer til den vanlige forbruker er situasjonen helt annerledes. Dessverre. Her er det behov for en nasjonal kampanje.
– Men tilbake til bygget vi sitter i nå. Hva synes du om belysningen?
– Vi vet at det er brukt en del tradisjonell belysning som glødelamper, noe som drar opp effektforbruket. Det kunne man unngått, hvis man hadde utnyttet tilgjenglig teknologi godt nok. I dette bygget var rammene delvis lagt også for plassering av almennbelysning og derfor er det heller ikke helt optimalt energimessig. Det blir derfor aldri et klasse A bygg. Men det har blitt et stilig bygg. Et signalbygg.
