KRAFT

– Kunne levert ferskvann til hele verden

BEKYMRET: Professor Egil Gjessing frykter at de globale klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser for vannforsyningen på jorden.
BEKYMRET: Professor Egil Gjessing frykter at de globale klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser for vannforsyningen på jorden. Bilde: Mona Sprenger
Mona Sprenger
4. nov. 2009 - 21:46

I snart 50 år har professoren jobbet med vann. Nå frykter han at de globale klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser for vannforsyningen på jorden.

– I dag går 90 prosent av ferskvannsforbruket til jordbruket. Til matvareproduksjon. Vi trenger derfor ferskvann, sier professoren, som viser til at hvert år er avrenningen av ferskvann fra fastlands-Norge mellom 350 - 400 km 3.

– Hvis vi tar utgangspunkt i at man i den vestlige verden bruker 150 liter i døgnet betyr det at vi med våre 350 - 400 km 3 kan forsyne hele verdens befolkning med ferskvann. Det er en tankevekker, sier Gjessing.

Les hovedsaken: Her lages nytt vann

Pølseprosjektet

Han har i løpet av sin karriere vært involvert i flere vanneksportprosjekter. Første gang i 1971 da man vurderte å frakte drikkevann i store plastpølser over Nordsjøen til Nederland.

– Årsaken var at elven Rhinen var så forurenset, forteller professoren.

Rhinen var grunnlaget for vannforsyningen til store deler av Nederland.

– Politikerne så for seg prekær mangel på vann. Man vurderte å slepe vann i kilometerlange pølser med en diameter på 50 meter. På denne måten kunne man frakte en million kubikkmeter vann til en spesiallaget havn, hvor vannet kunnet pumpes inn i det lokale vannforsyningsnettet.

Ifølge Gjessing ble dette prosjektet vurdert som teknisk og økonomisk mulig. Det hele strandet imidlertid på at politikerne i Nederland heller ville tvinge frem en opprydning langs Rhinen.

Senere har vanntransport fra Syd-Norge til Nord-Tyskland, ved transport via undervanns rørledninger, blitt vurdert.

Unike muligheter

Nå mener professoren at Norge med sin kompetanse offshore har en gylden sjanse.

– På 800 meter havdyp har vi det nødvendige trykket til å avsalte sjøvann ved omvendt osmose. Membraner kan vi mye om i Norge og vår lange erfaring og solide kunnskaper innen oseanografi og innen dypvannsteknologi, gir oss unike muligheter til å generere ferskvann fra sjøvann nesten hvor som helst i verden, sier Gjessing, som engasjert fortsetter:

– Vannet på dypt hav er også av god kvalitet og vil i ubetydelig grad påvirkes av det saltavfallet som genereres ved membranfiltreringen. Det eneste vi trenger er noe energi for å løfte det saltfrie vannet opp fra ca. 280 meters dyp, sier Gjessing, som mener at det til dette formålet burde være mulig å bruke utrangerte oljeplattformer.

– Det koster visstnok en milliard kroner å kvitte seg med en utrangert oljeplattform. Her er det et potensial for å utvikle egen dypvannsteknologi.

Leverer anlegg til Ghana og Kina
TØRRE STRØK: Aqualyng har levert 15 anlegg. Mange energirike og tørre land er hetl avhengige av avsaltingsanlegg.
TØRRE STRØK: Aqualyng har levert 15 anlegg. Mange energirike og tørre land er hetl avhengige av avsaltingsanlegg.

Avsaltningsanlegg er et enormt marked, sier styreleder Bernt Østhus i Aqualyng Holding.

Vanvikan -selskapet utvikler og selger komplette avsaltningsanlegg basert på membran- og filterteknologi som fjerner saltet i sjøvannet.

Nå skal Aqualyng investere 46 millioner dollar, rundt 300 millioner kroner, i et avsaltingsanlegg som skal bygges i fjæra like utenfor Accra i Ghana.

Anlegget skal produsere 20 000 kubikkmeter ferskvann om dagen. Mens anlegget i Kina skal levere 50 000 kubikkmeter om dagen og har en investeringsverdi på 70 millioner dollar.

– Dette er kapitalintensive prosjekter, og den siste tiden har det vært tøft å få finansieringen på plass.

Har levert

Aqualyng har levert 15 anlegg til alt fra Taiwan, Gran Canaria til et anlegg i saudiarabiske Jeddah som forsyner kongepalasset med ferskvann.

Anleggene inneholder flere patenterte løsninger, blant annet et energigjenvinningssystem.

– Energiforbruket på våre anlegg er de lavest tilgjengelige i markedet. Det er mange faktorer som er med på å bestemme energiforbruket, som vannets kvalitet, høyde over havet og temperatur. Anlegget i Ghana bruker ca 3,5 kWh per kubikkmeter, mens vannet i Kina er av så dårlig kvalitet at vi trenger 3,97 kWh per kubikkmeter. Av dette er i overkant av 2 kWh/m 3 for selve avsaltningen, resten er pumping fra havet, forbehandling og etterbehandling.

Østhus aviser ikke at kjernekraft er aktuelt for å forsyne avsaltningsanlegg med energi.

– Kjernekraft er en relativt ren energikilde. Anlegget i Kina vil bli drevet med kullkraft, mens anlegget i Ghana benytter vannkraft.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.