(Bilde: VESLEMØY NESTVOLD)
(Bilde: VESLEMØY NESTVOLD)
(Bilde: 130bhv)
(Bilde: VESLEMØY NESTVOLD)
(Bilde: VESLEMØY NESTVOLD)

Kullkraft inn i varmen

– Vi er enda i utredningsfasen, men slik det ser ut nå vil vi kunne produsere billigere strøm fra kull enn fra gass selv når vi kalkulerer inn utskillingen av CO 2 fra kullalternativet, sier siv. ingeniør Bjarte Hvitsten som er prosjektleder for utredningen.

Tre ulike teknologier

Det er tre ulike teknologier som nå utredes. Det er tradisjonell kullkraft basert på forbrenning av forstøvet kull og en høytrykks og en lavtrykks dampturbin.

Det andre alternativet er å gassifisere kullet i et IGCC anlegg (Integrated Gasification Combined Cycle). I et slikt anlegg fjernes karbonet før forbrenningen og brennstoffet som brukes i gassturbinen er nesten ren hydrogen. I tillegg til gassturbinen utnyttes restvarmen i ett eller to damptrinn.

Det tredje alternativet er å forbrenne kullet i rent oksygen. Fordelen med denne metoden er at det gir svært høy CO 2-konsentrasjon i eksosgassen og reduserer utskillingskostnaden dramatisk. I tillegg gjør fraværet av luft at utslippene av nitrøse gasser blir minimale.

– Begge de to siste alternativene er interessante, men vi må se hvordan de kommer ut kostnadsmessig. Det koster både penger og virkningsgrad og produsere gass eller oksygen. Hvis vi byggerr et tradisjonelt kullkraftverk vil vi oppnå en virningsgrad på over 45 prosent, men det er før utskilling av CO 2, som vil belaste energiregnskapet, sier Hvidtsten.

Svar til våren

Den teknisk-økonomiske studien vil være ferdig på vårparten og samtidig lages det en konsekvensutredning til NVE.

– Vi vil ta beslutningen om vi skal gå videre til våren. Slik det ser ut nå, tror vi på en strømpris på 45 øre per kWh inklusive utskilling av CO 2. I tillegg kommer kostnaden for deponering, men vi regner med at det vil komme nasjonale initiativer. Kraftverket vil jo ligge bare ti kilometer fra Kårstø og her er det fornuftig å samarbeide.

Ingen enkle løsninger

– Utskilling av CO 2 er faktisk vanskeligere enn fra naturgass, men i globalt perspektiv er det viktigere siden så mye av verdens energi kommer fra kull, sier professor ved Institutt for Energi- og prosessteknikk på NTNU, Olav Bolland på telefon fra Canada.

– Ingen av de tre metodene er enkle teknologisk. Avgassen fra tradisjonell kullforbrenning har forurensninger som bryter ned de aminene som brukes for å fange CO 2. De to andre teknikkene er lovende, men det gjensår mye forskning og utvikling før det bør bygges et fullskala kraftverk. Kanskje det ville være en god ide å innlede et samarbeide med EU. Det er mange som er interessert i ren kullkraft i Europa, understreker Bolland.