Krumspringeren

Mange ristet på hodet av de tallrike krumsprangene Geir Lae Solberg har gjort i sin karriere. Men det har vært en klar, rød tråd i rundkastene; nemlig energi.

– Det er sprangene i livet som gjør tilværelsen fargerik. På energisiden har det gitt meg kompetanse både i dybden og i bredden, sier han med et smil i skjegget. Han er en reflektert mann, med dempet stemme og uten store fakter. Likevel er meningene sterke og meldingene tydelige.

Karrierevalget var tilfeldig. – Jeg har alltid lurt på hva jeg skal bli når jeg blir stor, sier han. Fagområdet elektro fanget interessen i gymnastiden, og ledet til at han utdannet seg til sivilingeniør ved Universitetet i Manchester. Senere ble han direktør i Elektro Union/National Elektro, banksjef i Bergen Bank, industriattache ved den norske ambassaden i London og konsernsjef for Interkraftgruppen.

I Interkraft jobbet Solberg med å lage et stort nasjonalt energikonsern ved å fusjonere fem kraftselskap. Kjempeprosjektet strandet på politisk hold. Sommeren 2000 sto han ved et veiskille.

– Da direktørstillingen i Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) dukket opp, tenkte jeg at det kunne bli spennende å lede en bransjeforening.

Ifea-direktøren mener at norske foreninger må tilpasse seg et samfunn hvor kollektivisme viker for individualisme. – Stadig flere arbeidere i Norge og Europa blir flerdisipline nomader som ikke passer inn i kollektive systemer.

Geir Lae Solberg er født i Kongsvinger og voks opp i Lillesand og senere Drammen, hvor han nå bor i et gammelt, renovert hus. Faren var utøvende billedkunstner og moren apoteker. Kona Kari har han vært sammen med siden de begge var 15 år gamle. Nå har paret vært gift i 34 år, har en sønn på 30 og en datter på 27 år.

Ikke bare energiske krumsprang er den røde tråden i Solbergs liv. Han går i skog og mark så ofte han kan. Om høsten på jakt og om vinteren på ski. Resten av året bare går han. Ofte med utgangspunkt i familiestedene på Dovre eller i Lillesand.

Når Solberg ikke vandrer i skogen, leser han bøker. For tiden Trygve Gulbranssens «Og bakom synger skogene». Favoritten er Knut Hamsuns «På gjengrodde stier».

– Det er en fantastisk flott bok som viser at det går an å svare på tiltale, sier han.