Ansiktet analyseres ved hjelp av en rekke fastlagte koordinater. Det skal være bortimot 100 prosent treffsikkert.
PUNKTER: Innen biometri ser man etter bestemte punkter i et mønster. Disse punktene beskrives med binære tall. Et fingeravtrykk kan bestå av 4000 rekker med nuller og enere. (Bilde: RAGNA KRONSTAD)
AUTOMATISK KRYPTERT: Minnebrikken BioSlimDisk krypterer automastik data som blir lagret på den. Dataene blir først lesbare hvis noen med rett fingeravtrykk plasserer tommelen sin på den. (Bilde: BuySec)

Kroppen din erstatter pinkoden

  • innsiktit

Strengt norsk lovverk

Datatilsynet har behandlet mange spørsmål som dreier seg om biometri i den seneste tid, men et strengt norsk lovverk kan forsinke innføring av biometriske systemer. Henvendelsene til Datatilsynet har handlet om alt fra bruk av fingeravtrykk i stedet for garderobelapp, via bruk av fingeravtrykk i forbindelse med tidsregistrering på arbeidsplasser, til bruk av fingeravtrykk og irisskanning for å kontrollere adgangen til lufthavner og andre terrorutsatte områder.

Datatilsynet har fattet vedtak i en rekke av disse sakene og kommet frem til at på grunn av personopplysningslovens § 12 kan entydige identifikasjonsmidler bare nyttes når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for slik identifisering. Fingeravtrykk, irisskanning og andre biometriske kjennetegn faller inn under definisjonen av «entydige identifikasjonsmidler». Bruk av disse må derfor oppfylle de strenge vilkårene. Det har i denne sammenheng ingen betydning om man kun benytter en kode beregnet ut fra punkter i fingeren eller irisen, så fremt denne koden kan knyttes til et enkeltindivid. Det har heller ingen betydning om de biometriske kjennetegnene eller koden som benyttes blir kryptert og dermed vanskelig kan misbrukes.

Datatilsynet har ikke funnet at vilkårene i § 12 ble oppfylt i noen av de sakene som er behandlet inntil nå, og det er derfor gitt beskjed om at bruken av biometriske kjennetegn ikke kan innføres, eventuelt må avsluttes dersom bruken allerede er igangsatt, i alle sakene. Datatilsynet vil komme med innspill til arbeidsgruppen for revisjon av personopplysningsloven med sikte på å få til en endring av § 12, slik at biometriske kjennetegn i fremtiden kan benyttes til slik verifisering der dette er nødvendig.

Pass- og grensekontroll

Fra høsten 2005 fikk alle nye norske pass en RFID-brikke som har lagret personopplysninger og bilde. Senere vil også fingeravtrykk bli implementert. Fra og med 2007 vil også alle visum få integrert biometriske data. Alle som søker om visum må gi fra seg fingeravtrykk og bilde. Disse data blir samlet sammen i en sentral database i Schengen-området. Ved grensekontroll kan fingeravtrykk sjekkes opp mot databasen. De først visum med biometriske data vil bli utstedt neste år.

Biometri

Ordet biometri kommer fra gresk og er en sammenslåing av ordene bios, som betyr liv og metron, som betyr mål. Betydningen på norsk kan best forklares som de målbare fysiske karakteristikker som kan brukes til å fastslå en persons identitet.

Nøkler, passord, pinkoder og magnetkort oppfattes av mange som gammeldags og høyst usikkert.

Alt dette kan nemlig erstattes av din egen kropp. Problemet hittil har vært lovgivningen. I forrge uke gikk imidlertid Datatilsynet inn for å endre reglene og gjøre biometri lovlig i langt flere tilfeller.

Irisgjenkjenning

Biometri handler om alle metoder som gjør det mulig å måle og sjekke dine biologiske mønstre. Mulighetene er mange. Irisgjenkjenning, altså gjenkjenning av den fargede delen rundt øynene regnes som den metoden som gir minst feil. Ingen mennesker har like mønstre her.

Ved fingeravtrykk er det lettere å få like mønstre, som f. eks ved eneggede tvillinger.

Også dine tredimensjonale ansiktstrekk, din stemme og blodårer kan snart benyttes i stedet for passord man glemmer og magnetkort man mister eller kan gi bort til uvedkommende.





Identifikasjon

Biometri brukes til å identifisere en person, det vil si at en persons kjennetegn sjekkes opp mot en forhåndslagret database.

Med Panasonics kameraer for irisgjenkjenning kan man lagre opp til 100.000 mønstre.

Biometrisk måling kan også brukes til å kontrollere at vedkommende er den han gir seg ut for å være, som ved bruk av pass eller smartkort. Informasjon om dine biologiske kjennetegn blir da lagret i f. eks. en RFID-brikke.

Avlesere vil da se om de data som er lagret i ditt kort eller pass stemmer med det biologiske mønsteret du viser frem der og da ved inngangskontrollen.





Beskrives med binære tall

For å sjekke ut mønstre i iris og fingeravtrykk registrerer en avleser noen bestemte punkter i ditt unike mønster.

Disse punktene vet man ved hjelp av matematiske modeller, utgjør basis for hele mønsteret.

Det betyr at man kan tegne opp et nøyaktig mønster ved hjelp av kun disse bestemte punktene.

Punktene beskrives med binære tall, og de utgjør derfor en viss mengde data.

Et fingeravtrykk kan f. eks. bestå av 4000 rekker med nullere og enere og utgjøre 512 byte.

Moderne prosessorteknologi har gitt kraftigere datamaskiner og har vært helt sentral i utviklingen av biometri.





En del av hverdagen

I dag benyttes allerede fingeravtrykk for å få tilgang på PC-er og minnebrikker.

Men mange bedrifter i Europa har allerede innført biometrisk adgangskontroll. Ved den tyske forskningsinstitusjonen Fraunhofer bruker man f. eks. fingeravtrykk, iriskontroll og 3D-ansiktsgjenkjenning for å gi forskere tilgang til ulike laboratorier.

Informatikkingeniør Henning Daum ved Institutt for grafisk databehandling ved Fraunhofer mener at biometri vil bli brukt til å personalisere mange oppgaver.

– Man kan for eksempel bruke biometriske data til å styre elektronisk utstyr i hus. Ved å avlese biometriske data kan systemer skjønne hvilke mennesker som har gått inn i et rom. Lys, musikk og så videre vil automatisk tilpasses etter dette mennesket. Også bilprodusenter er opptatt av biometri. Ved enkel avlesing av fingeravtrykk eller iris kan bilen automatisk stille inn sitteposisjon og speil etter den sjåføren som har satt seg i bilen, forteller Daum.

Biometri brukes også i handel. En videokjede i Tyskland har innført biometrisk kontroll ved sine DVD-automater.

– Dermed kan ikke mindreårige leie voksenfilm, selv om de har tyvlånt leiekortet av faren, sier Daum. Han tror det neste er at det vil komme for fullt også innen mobiltelefoni. Sensoren koster bare et par euro.





Utfordringer

Problemene med biometri er at man ikke alltid kan lese av de biologiske kjennetegnene.

Man kan ha brent hendene sine, være blind eller på en annen måte ha ødelagt det mønsteret som skal kjennes igjen. Utvidet bruk av biomteri kan også bety økt fare for liv og hlese.

Plutselig får du kappet av deg fingeren for at folk skal få tilgang til det du får tilgang til med fingeren din.

– Før kunne man bare si: penga eller livet. Nå kan man gi fra seg kroppsdeler, sier Daum.

Informasjonssjef ved Datatilsynet Ove Skåra mener at det kan oppstå en del utfordringer i forhold til personvern fordi man på mange områder der man før kunne være anonym nå må tilkjennegi seg med biologiske data for å få adgang.

(Kilder: Fraunhofer, Panasonic, Westec, Datatilsynet)