I årets forslag til statsbudsjett er det lagt inn nye studiekategorier hvor finansieringen er gitt vekttall. De seks nye kategoriene er gitt vekttallene 1, 1,25, 1,5, 2, 3 og 4. Vektallene styrer fordelingen mellom basisbevilgninger og bevilgninger som er mer direkte knyttet til undervisningen.
Rektor Emil Spjøtvold ved Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) er sterkt kritisk til at sivilingeniørutdanningen er plassert i kategori D med vektall 1,5, og at ingeniørhøgskolene er havnet enda lavere; i kategori E med vekttall 1,25.
– Kostnadene ved å utdanne ingeniører er mye høyere enn for å utdanne for eksempel siviløkonomer. I forhold til de utdanningsretningene som ikke er avhengig av kostbart laboratorieutstyr er ingeniørutdanningen gitt en alt for lav kostnadsfaktor. Dette må endres, det svarer ikke til de faktiske forholdene, sier Spjøtvold.
Ingen stor betydning?
Underdirektør Eivind Heder i KUF kan berolige Spjøtvold med at inndelingen ikke får noen konsekvenser i år.
– Årets budjsett er laget etter de gamle retningslinjene. Postene er inndelt etter faktorene i ettertid. En flytting til en høyere kategori vil bare bety en annen oppdeling av den samme summen. Når 4000 studieretninger skal ned til seks kategorier må det likevel ligge noen prinsipper til grunn. Vi har særlig lagt vekt på to forhold; bruk av infrastruktur og utstyr og i hvor stor grad studiene belaster lærekreftene.
Heder forteller at det ligger nitide studier bak inndelingen. Både universitetene og høgskolene har vært representert.
– Vi har hatt en grundig dialog med Universitet og høgskolerådet. Universitetene har vært representert i en referansegruppe, sier Heder.
