Kritisk til legionellatest

Dette er Legionella pneumonella

Legionella-bakterien ble oppdaget så sent som midt på 1970-tallet. Legionærsyken rammer menneskelungene og forårsakes av bakterien Legionella pneumophila. Sykdommen har en dødelighet på 30 prosent, og under Norges første utbrudd i Stavanger i 2001, døde sju av 28 smittede personer.

De fleste som får legionellose, som sykdommen heter på fagspråket, blir friske av seg selv, men har man et svekket immunforsvar kan smitten være skummel. Selv om legionærsyken kan behandles med antibiotika når den oppdages i tide, er det best å få den stoppet før noen i det hele tatt blir rammet.

Legionellabakterien trives best når temperaturen er mellom 20 og 50 grader, og så lenge vannet er kjølig formerer de seg ikke fort nok til at de utgjør noen trussel. Dårlig rengjorte kjøleanlegg og boblebad er kroneksempler på hvor vannet holder bakteriens yndlingstemperatur. Andre mulige farer er varmvannstanker, dusjer, befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker, bilvaskeanlegg etc.

Kilde: forskning.no

Nå slår dr. philos Catrine Ahlèn alarm. Den rutinerte forskeren har i mange år jobbet med testing for legionella på skip og hos bedrifter. Hun advarer mot norske myndigheters kontrollmetoder.

– Det er helt utrolig at helsemyndighetene benytter seg av verdiløse metoder på jakt etter legionellabakterier i kjøletårn. De tilråder kimtallsundersøkelser som bare teller bakteriefloraen. Slike tester vil aldri kunne avsløre legionellabakterier spesielt, det er bare en metode for å telle bakterieinnholdet i vannet. Og bakterier finnes jo overalt, også i vann , sier Ahlèn.

– Kimtallsundersøkelser av vannet i kjøletårn er rett og slett ubrukelige i forbindelse med legionellatesting. Det gir bare en falsk trygghet, sier hun.

– Hva må gjøres for å være på den sikre siden?

– Den største muligheten for å oppdage legionellasmitte, er å ta en spesifikk legionellatest. Den arten av den livsfarlige bakterien som er påvist i mer enn 90 prosent av sykdomsutbruddene med dødelig utgang, er legionella pneumophila.





Rimelige hurtigtester

Ifølge Sintef-forskeren finnes det rimelige hurtigtester som er meget pålitelige.

– Slike tester foregår ved at det tas vannprøver fra kjøletårnene som sendes et mikrobiologisk laboratorium for analyse. Det er svært viktig å ta prøver fra ulike steder i vannforsyningen, særlig også i tilførsel og avløp. Testene er hyllevare, sier Ahlèn.

– Hvor stor er risikoen for smitte?

– Jeg vet faktisk ikke hvor stor den er. Det eneste jeg kan si, er at den kan være betydelig, og at mange kjøletårn er tikkende legionellabomber.

– Fraskriver myndighetene seg ansvar ved ikke å foreta legionellatester av kjøletårn?

– Jeg synes jeg har sagt nok om hva jeg mener om den saken, men folk kan jo tenke selv, sier Catrine Ahlèn.

I mai i fjor ble Borregaard Industrier i Sarpsborg utpekt som smittekilde ved legionellautbruddet i Østfold. Ti personer døde etter å ha blitt smittet av den aggressive L pneumophila bakterien.

Avdelingsdirektør Truls Krogh i avdeling vannhygiene ved Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at de skal samarbeide med Sintef om testing av legionellabakterien.