BEKYMRET: Professor Børje Forssell (69) ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU er bekymret for at all radiokompetansen ved instituttet er i ferd med å pensjoneres. (Bilde: Finn Halvorsen)
(Bilde: Finn Halvorsen)
INGEN SPØK: - Vi må redusere aktivitetsnivået. Ellers går vi konkurs, sier dekan Arne Sølvberg ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. (Bilde: Trond Heggelund)
SIKKER LANDING: Flynavigasjon og landingssystemer er bare ett område som krever radiokompetanse. (Bilde: Park Air)

Kritisk for norsk radiokompetanse

Norge har historisk hatt et sterkt og kompetent miljø innen radioteknikk, satellitteknologi og antenner.

Det er nok å nevne norske bidrag i utviklingen av NMT- og GSM-mobilteknologi, maritim satellittkommunikasjon, satellittmiljøene i Tromsø og på Svalbard, i tillegg til industribedrifter som Nera, Kongsberg Seatex, KSAT, Park Air og Q-Free.





Tre forsvinner

I løpet av de neste tre årene forsvinner tre professorer/førsteamanuenser ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, hvor NTNUs radiokompetanse er plassert. Det gjelder Jon Anders Aas, som er spesialist på antenner, Børje Forssell, spesialist på navigasjon og Odd Gutteberg med satellittkommunikasjon som spesialfelt.

- Aas slutter allerede i år. Jeg fyller 70 i april neste år, og blir da sparket ut uansett, sier professor Forssell. - Hvis ingen av oss tre blir erstattet, vil ikke bare spesialistkunnskapene men også en stor del av systemkunnskapene forsvinne. Radiogruppa står i fare for å gå i oppløsning.





Nektes utlysing

- Vi har utlysingsteksten for Jon Anders Aas’ stilling ferdig utarbeidet. Men den blir liggende i skuffen. Fakultetsdekan Arne Sølvberg nekter oss å lyse ut stillingen under henvisning til vår dårlige, for ikke å si katastrofale, økonomi, sier Forssell.

Han medgir at Sølvbergs argument er reelt nok. Institutt for elektronikk og telekommunikasjon betaler i dag mer ut i lønn enn tilskuddet fra NTNU sentralt.

- Vi har klart oss så langt takket være inntekter fra eksterne prosjekter. Men det går ikke i lengden. Vi mener likevel at det burde vært rom for omdisponering av midlene. Professor Aas’ stilling er den eneste på akademisk nivå innen antenneteknologi i landet, og er således av stor strategisk betydning, sier Forssell.





Spleiselag

For å redde radiogruppa fra utradering må vi på tiggerferd til industrien og forsøker å få til et spleiselag. Vi har fått noen positive tilbakemeldinger, men det er foreløpig ikke nok. Det er dessuten ikke en permanent løsning, men vi håper i alle fall å komme over kneika for de neste 2-3 årene. På den tiden kan den administrative situasjonen være endret, seir Forssell.

Han er ikke bekymret for manglende søkere når utlysing først kommer sendes ut. – Vi går selvsagt ut internasjonalt. Vi ansatte nylig en meget kvalifisert russer på mikrobølgeteknikk, sier Forssell.





Deler bekymringen

De norske miljøene som er avhengig av radiokompetanse deler professor Forssells bekymring.

Teknisk direktør Thor Breien hos Park Air innrømmer at det er færre bedrifter innen radioteknologiområdet i Norge i dag enn det var for 10 – 20 år siden.

– Men de som er igjen er absolutt livskraftige. I løpet av en 5 – 10 års periode er også mange av radioingeniørene i industrien gått av med pensjon. For at det faglige fundamentet ikke skal svikte, må vi ha tilvekst av nye ingeniører, sier Breien.

- Vi har også grunn til å bekymre oss over alderssammensetningen blant våre ansatte med radiokompetanse, sier Steinar Hamar i Avinor. – Kompetansen befinner seg i gjennomsnitt blant folk på min alder. Og det er for gammelt, sier han. Hamar er 67 og er på vei inn i pensjonistenes rekker.





- Pengesekken er tom





Fakultetsdekan Arne Sølvberg er like frustrert som professor Forssell. – Pengesekken er tom. Jeg må styre slik at vi ikke går konkurs, sier han.





Han forteller at det ikke bare er antenne-professoratet som er lagt i skuffen. – Det har vært ytterst stramme budsjetter lenge. Vi kniper inn på alle områder. I løpet av noen får år er lønnsbudsjettet gått opp fra 80 prosent til 95 prosent av de totale bevilgningene fra staten. Etter gjennomgangen av 2008-budsjettet så vi at situasjonen faktisk er verre enn vi trodde. Vi har rett og slett ikke penger til å erstatte de stillingene som blir ledige, sier Sølvberg.

- Vi må forholde oss til de penger som storsamfunnet er villige til å bruke på teknologi. Det har blitt relativt mindre og mindre. Derfor er vi ikke i stand til å opprettholde det aktivitetsnivået vi har hatt. Og det skjer altså samtidig som vi fra politisk hold til stadighet hører om viktigheten av å satse på realfag og teknologi, sier Sølvberg.