MER HELHET: Øyvind Håbrekke i Energibedriftenes Landsforbund vil ha mer helhetlig energifokus inn i miljømyndighetenes jakt på tiltak som gir klimakutt. (Bilde: Jannicke Nilsen)
ALTFOR LITE, ALTFOR SENT: Bellona-leder Frederic Hauge mener SFT burde presentert klimatiltakene i dag, og ikke om et år - som er planen. (Bilde: Jannicke Nilsen)
FØLGER MANDATET: SFT-direktør viser til at det er regjeringen som har bestemt mandat og tidsfrist for Klimakur-prosjektet. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Kritiserer jakten på klimatiltak

  • Kraft

Klimakur 2020

  • SFT har lansert utredningsprosjektet "Klimakur 2020".
  • Her skal en rekke etater utrede hvor og hvordan klimakuttene skal skje, hva tiltakene koster og ikke minst hvor god klimajobb hvert tiltak gjør.
  • Rapporten skal presenteres 2. november 2009.
  • Aktuelle tiltak er å fange CO 2 fra industriutslipp, mindre forurensende biler, gassferjer og overgang fra oljefyr til biovarme. Bedre utnyttelse av energien i husholdninger, næringslivet, industrien og i offshoresektoren.
  • Måetl er at rapporten blir det viktigste beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal vurdere regjeringens klimapolitikk og nye tiltak i 2010.

Først i slutten av oktober startet miljømyndighetene jakten på klimatiltakene som skal bringe Norge i mål med forpliktelsene i Klimaforliket.

Årlige utslipp av 15-17 millioner tonn CO2 skal kuttes fram mot 2020, og miljøvernminister Erik Solheim har bedt Statens forurensingstilsyn (SFT) om en "meny" av tiltak som skal presenteres om ett år.

Men oppdraget omfatter ikke konsekvensene klimakuttene vil ha for energibildet i Norge. Det holder ikke, mener assisterende direktør, Øyvind Håbrekke, i Energibedriftenes Landsforbund (EBL).

Tidsnød

– Etatsgruppen må utvide sitt eget mandat og levere en energiplan. Dersom de bare leverer nok en meny over klimatiltak, tar det for lang tid før regjeringen får et godt nok helhetsbilde. Nødvendige beslutninger vil bli tatt for sent, advarer Håbrekke, og påpeker at enhver endring i energibransjen tar svært lang tid å gjennomføre.

Håbrekke mener at klimaprosjektet, som et minstekrav, må summere hvor mye energi hvert enkelt av de foreslåtte klimatiltakene vil kreve, og vise hva tiltakene betyr for totalbildet av energisystemet.

Elektrifisering

– Elektrifisering av sokkelen er et godt eksempel. Skal det skje må vi ikke bare bygge kraftverk og kraftlinjer for å dekke strømbehovet, myndighetene må ta stilling til om det er Finnmark som skal forsyne Barentshavet eller Midt-Norge som skal forsyne Norskehavet, eller Sør-Norge som skal forsyne Nordsjøen. Alt dette må vi vite i 2010, dersom vi skal få resultater som teller når klimaforpliktelsene skal innfris i 2020, påpeker Håbrekke.

Bellona-leder Frederic Hauge er heller ikke imponert over tempoet til regjeringen, og mener jakten på klimatiltak skulle vært satt i gang for lenge siden.

Først i november neste år skal faggruppen presentere sin oppskrift for hvordan regjeringen skal nå de nasjonale klimamålene.

– Det er altfor pinlig at dette arbeidet ikke er ferdig før valget neste år. SFT har holdt på å diskutere klimatiltak i årevis, sier Hauge.

Politisk mot

SFT-leder Ellen Hambro viser til at det er regjeringen som både har gitt SFT mandatet for oppdraget og satt tidsfristen for prosjektet.

– Kommer 2020 litt for brått på?

– Det er kort tid for å oppnå betydelige resultater, og kutt av 15-20 millioner tonn CO2 er en enorm utfordring hvor Norge bare har tiden og veien. Målet vil være mulig å oppnå, men vil kreve betydelig politisk mot å få gjennomført. Tiltakene som må til vil ikke føre til mye applaus, sier SFT-sjef Ellen Hambro.

Les også:







Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.