Det danske arkitektkontoret Transform misset fullstendig på Enovas krav til energieffektivitet i konkurransen om å utforme Europas mest energieffektive næringsbygg i Bjørvika.
Forslaget vant likevel juryens gunst, og nå hevder danskene at deres glasshus kan være et godt alternativ til godt isolerte bygg.
Debatten om hensikten med å premiere en løsning som ikke er i samsvar med konkurransens kriterier har rast blant arkitekter og eksperter på energibruk i bygninger siden konkurransen ble avsluttet i oktober.
Galt signal
– Å premiere dette bygget i denne konkurransen gir et veldig galt signal, sier forsker Tor Helge Dokka ved Sintef Arkitektur og byggteknikk til bladet Elektro.
– Danskenes resultat etter kontrollregningen var skuffende, men ikke uventet, sier sivilarkitekt Anne G. Lien hos Enova.
– Transform bommet kanskje på energieffektiviteten, men den arkitektonske løsningen fremhevet seg i konkurransen, sier avdelingsleder Birgit Rusten hos Norske Arkitekters Landsforening (NAL).
Strengt måltall
Bakgrunnen er premieringen av forslagene til arkitekturkonkurransen «Europas mest energieffektive næringsbygg», der bygget skal oppføres av byggherren Oslo S Utvikling (OSU) i Bjørvika.
I konkurranseutkastet understrekes det at måltallet for bygningens energibruk skal være 80 kWh/m2år.
De fleste deltakerne i konkurransen kom ned i det lave måltallet ved å tegne tette bygg med god isolasjon og omfattende energigjenvinning i ventilasjonen.
Danskene overrasket ved å tegne et glassbygg. Sintefs kontrollregninger av Transforms forslag viste at de, med dagens krav til komfort, kom til å komme opp i hele 196 kWh/m2år.
Det ble ikke delt ut noen førstepremieunde arkitektkonkurransen. Konsortiet som delte andreplassen med Transform, Barcoat, fikk ved samme strenge kontrollregning justert sitt energiforbruk opp fra 70 til 76 kWh/m2år, men likevel under konkurransens måltall.
Skeptisk
– Vi er skeptiske til resultatene fra Sintefs kontrollregning, men vil se nærmere på regnestykket, sier prosjektleder Lars Bendrup hos Transform.
OSU har til slutt valgt en løsning der de kjøper arkitektonske og energitekniske løsninger fra fire av bidragene til konkurransen. Bygget kommer til å bli oppført en gang i perioden 2008–2011.
Hva synes du?
Skal man premiere et forslag som bommer så totalt i forhold til tittelen "Europas mest energieffektive næringsbygg", bare fordi det har andre arkitektonske kvaliteter?
