I DRIFT: Kristin ble slept ut på havet i mars. 3. november ble det produsert hydrokarboner
LANG BRØNN: Nederste del av brønn 6506/11-P-1 H/P-1 H er nesten horisontal.
NYTT: - Det har aldri før vært laget tilnærmet like horisontale brønner i et reservoar med høyt trykk og høy temperatur fra en flytende borerigg, forteller Torolf Christensen.
INNMATEN: Slik ser selve sikkerhetsventilen på Kristin ut. Den er produsert av Kværner Offshore Products, nå Aker Kværner Subsea.

Kristin - en het utfordring

  • offshore

Kristinfeltet

Ligger i blokk 6506/11 og 6406/2, 240 kilometer vest for Namsos

Utvinnbare ressurser:

42 mrd Sm 3 rikgass

35 millioner Sm 3 kondensat

Forhold gass/olje 1000 :1 Sm 3

Rikgassen sikrer råstofforsyningen for petrokjemiindustrien i Bamble og Stenungsund i Sverige

Stjørdal: Bygging av en produksjonsplattform er komplisert og lett å bli imponert over, men det mest krevende er det som ikke synes.

Med reservoartrykk på 911 bar og temperatur på 175 0C, utsettes utstyr for store påkjenninger.

Aker Kværner Subsea fikk ordren på brønnhodene og produksjonsutstyret undervanns til Kristin-feltet. Oppgaven ble mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Det medførte forsinkelser i leveransene av i alt 12 brønner. Totalt ble det en forsinkelse i leveringen av kompletteringsutstyret på 11 måneder.

Grunnet det høye trykket og den høye temperaturen i reservoaret, hadde ingen i Norge erfaring med denne typen undervannsutrustning. Forholdene i reservoaret gikk langt ut over det som fantes av standardutrustning i kjente trykklasser. En omfattende utviklings-, kvalifiserings- og godkjennelsesprosess ble gjennomført. Totalt 48 forskjellige komponenter ble kvalifisert.





Hvor stor er brønnveksten?

Når brønnene settes i drift og væskestrømmen kommer opp, øker temperaturen i produksjonsrøret, som er av stål. Dette utvides betydelig når lengden på en brønn kan være opptil 6,5 kilometer. Fenomenet kalles brønnvekst.

For Kristin sin del satte dette store krav til innfesting av juletreet, sikkerhetsventilen på toppen av brønnen, innfestingen av produksjonsrøret frem til manifold og annet utstyr som skulle påmonteres brønnhodet.





Forsinket borestart

Statoil begynte å bore produksjonsbrønnene med bore- og kompletteringsriggen Scarabeo 5 sommeren 2003. Det var planlagt å ta inn en ren borerigg fra sommeren 2004. Men arbeidsomfanget økte som en følge av behovet for lengre og horisontale brønner for å nå opprinnelig utvinning fra reservoaret. Derfor ble det bestemt å akselerere inntaket av boreriggen med sju måneder for å nå oppstart 1. oktober 2005. Boreriggen West Alpha begynte derfor å bore på Kristin i januar 2004.

– Under komplettering har vi behov for et stort dekksareal og god krankapasitet. I dette prosjektet veier juletreet alene over 50 tonn. Det er en omfattende jobb å få løftet disse om bord fra forsyningsfartøy. Bølgehøyden kan ikke overstige 2 meter, forteller petroleumsteknisk ansvarlig for Haltenbanken vest, Torolf Christensen.





Dårlig strømning

Men før juletreet kunne heises på plass, møtte han helt andre utfordringer. Kristin består av tre hovedreservoarer. De kalles Garn, Ile og Tofte. Det viste seg at Garn-reservoaret ikke kunne produsere i den raten som lå til grunn for godkjenning i plan for utbygging og drift. Permeabiliteten, gjennomstrømningsevnen, var for dårlig.

For å opprettholde produksjonsraten måtte brønnene forlenges horisontalt. Dette kalles avviksbrønner. Opprinnelig planla Statoil et avvik på maksimalt 60 grader, men nå krevdes avvik på mellom 70 0g 87 grader. (Vertikalaksen er null grader). Dvs. nesten rene horisontale brønner. Det hadde ingen gjort før i denne typen reservoar i kombinasjon med høyt trykk, høy temperatur og fra flytende innretning . Totalt ni av 12 produksjonsbrønner planlegges nå slik.





Tøft miljø

For å drive retningsbestemt boring kreves spesialutstyr. 175 0 C i omgivelsestemperatur er ingen ønskedrøm for elektronikken. Nede i hullet lever instrumentene et kort og hektisk liv. Bergartene er harde, noe som medfører at selve bittet, borekronen, utsettes for store påkjenninger. Hver gang elektronikken går i stykker eller borekronen må skiftes ut, må borestrengen trekkes.

– En slik operasjon kan ta opptil tre dager. For en riggoperasjon er tiden den kritiske kostnadsfaktoren. Hver dag koster oss tre millioner kroner pr. rigg. Dvs. å skifte borekrone eller elektronikk koster i gjennomsnitt ni millioner kroner hver gang, forteller Christensen. – Det blir kostbart, selv om vi har rimelige rater på riggene.





Omfattende opplæring

Boreoperasjonen krevde lang forberedelse. Alle mannskaper gjennomgikk omfattende opplæring og trening før boreoperasjonen og ferdigstillelsen av brønnene startet.

– Vi hadde nitidig gjennomgang av alle prosedyrer. Vi hadde full oppmerksomhet mot sikker operasjon. Vi la også vekt på skolering. Intet måtte overlates til tilfeldighetene. Leverandørene måtte gjennomgå den samme skoleringen. Vi måtte få alle til å tenke likt, sier Christensen.

Erfaringene fra Kristin kan vise seg å være meget nyttige for Statoil. Særlig gjelder det når selskapet skal ut på dypt vann i Mexico-golfen.