(Bilde: Håkon Jacobsen)

FORSLAG SKAL GI NORGE BEDRE INGENIØRER

– Krev praksis før NTNU-studier

Gudmund Hernes vil gjeninnføre kravet om praksis for å komme inn på siv.ing.-studier på Gløshaugen.

  • Karriere

Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes er levende opptatt av at Norge skal ha et godt utdanningssystem.

NITO er blant aktørene som mener ingeniørstudentene må få mer praksis som en del av studiet. Det vil gjøre dem bedre egnet til å gå ut i arbeidslivet, er argumentet.

Hernes tar nå til orde for å kreve praksis før ingeniørstudiene. Han mener det særlig er aktuelt for studier ved NTNU.

LES OGSÅ:  Hernes: Jeg angrer ingenting

Teodolitt

– Skulle du inn på NTH i gamle dager, måtte du ha praksis for å komme inn. Du måtte altså skaffe deg arbeidserfaring etter gymnaset, da du kom fra et rent teoretisk løp. Det var gjerne reallinja. Kravet var at du måtte ha fra tre måneder til et halvt års relevant praksis før du kom inn, sier Hernes til Teknisk Ukeblad.

Han mener fordelene med dette var åpenbare:

– Alle som skulle inn på bygg, hadde vært bygningsarbeidere. Og hva var fordelene med det? To ting: De lærte hva de skulle gjøre før de satte i gang med teorien. Det betød at da fikk de en interesse for ingeniørfaget, ikke fordi de syntes det var fint å bruke teodolitt, men fordi de så hva de behøvde av teori for å forstå arbeidstegningene, sier han.

Han mener praksis vil gi en bakgrunn som trigger studentenes interesse for teori - nettopp fordi de allerede har sett det praktiske ved teorien.

LES OGSÅ: NOBELPRISVINNER: - Nordmenn er for sedate og dekadente

Ledergevinst

– Dette var et krav som etter hvert falt bort. Jeg mener at dette er noe vi bør vurdere å innføre på nytt - nettopp fordi interessen for teori ble avledet av den praktiske oppgaven de skulle gjøre, sier Hernes, som i dag er forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.

En slik ordning vil også gi bedre ledere, mener den tidligere utdanningsministeren.

– De som skulle utdannes ikke bare til å konstruere - men også til å lede arbeidslag - hadde selv begynt på gølvet. De kjente arbeiderkollektivet og arbeiderkulturen. Det gjorde dem til mer innsiktsfulle ledere - ting du ikke får i en lærebok om ledelse, sier Hernes.

LES OGSÅ: – Statoil tar jobben fra mattelærere

Negativ

PÅ Gløshaugen vekker forslaget ingen jubel. Øyvind Weiby Gregersen, professor ved NTNUs institutt for kjemisk prosessteknologi, sier det slik:

– Praktisk erfaring fra yrkeslivet er en klar fordel for en sivilingeniør, men muligheten for å få slik praksis før man har startet et studium er betydelig dårligere nå enn tidligere. Det skyldes at industribedrifter praktisk talt ikke bruker ufaglært arbeidskraft, sier han.

Han mener et praksiskrav vil redusere antallet søkere.

– Et slikt krav ville kraftig redusere antallet søkere som hadde mulighet til å søke NTNU. I en situasjon med stor ingeniørmangel vil dette virke helt mot sin hensikt, sier professoren.

LES OGSÅ: Nå skal færre studenter få toppkarakter

Sier nei

Heller ikke Berit Kjeldstad, NTNUs prorektor for utdanning og læringskvalitet, er positiv til forslaget.

– Vi har ingen planer om å innføre krav om praksis for å komme inn. Vi jobber med at studiet skal være arbeidsrelevant ved at representanter fra arbeidslivet tar del i utformingen av studieprogrammene. De sitter i studieprogramrådene og er med på å diskutere hvilke læringsmål skal vi ha, sier hun.

Hun legger til:

– I tillegg har de fleste studieprogram innen siv.ing. etablert nærlingslivsringer, som har tett kontakt med fagmiljøet. Masteroppgaver kan skrives i samarbeid med næringslivet hvis studentene ønsker det, sier Kjeldstad.

LES OGSÅ: – Feil å snakke om tida etter oljen

Lanserer matteleksikon

Slipp siv.ing-ene løs i mattetimene

Vil dele elever inn etter mattenivå

Vil ha statlige eliteskoler for realfag

Avviser at elevene er dårligere i realfag

– Realistene har selv skylda