Kreativ produktutvikling

I et laboratorium på Arkitekthøgskolen i Oslo vokser tredimensjonale modeller frem i ekspressfart.

Fem maskiner skaper håndfaste modeller i nylon, gummi, metall, sand eller gips. Institutt for industridesign har trolig den best utbygde maskinparken for Rapid Prototyping i Norge.

Bakgrunnen for at nettopp dette instituttet har investert fem millioner i slikt utstyr er ønske om å få fart på den kreative utviklingsprosessen.

- Produktutvikling er et komplekst tema der industridesigneren og ingeniøren snakker forskjellig språk. Ved å lage modeller får alle aktørene et felles kommunikasjonsverktøy. Fysikalitet er et språk alle skjønner uavhengig av faglig bakgrunn, sier professor Jan Capjon. Hans favoritt er en såkalt konseptmaskin som lager modellene i en blanding av cellulose og lim. De er ikke så nøyaktige som modellene laget med lasersintring, men er mye raskere. Her der det prøving og feiling i høyt tempo.

Capjon har arbeidet i fire-fem år med denne bruken av Rapid Prototyping og tar nå doktorgraden på temaet.

- Ingen har til nå brukt denne teknologien på denne måten, til å øke kreativitetsprosessen, sier han.

Maskinparken er bygd opp med støtte fra Norges forskningsråd og bedrifter som Luxo, Hamax, Jordan og Polimon (tidligere Dynoplast).

Maskinparken består av tre maskiner for lasersintring, en for støping av stålformer og en RP konseptmaskin (lager modellene i en blanding av cellulose og lim). I tillegg har instituttet en 3D skanningmaskin. Designeren kan modellere i leire, modellen skannes og den sintres i plast. Sintremaskinen bygger lag på lag. Plastpulveret legges på, Laseren smelter formen i 0,2 mm tykkelse, Modellen senkes 0,2 mm, nytt pulver legges på og laseren smelter et nytt lag. Maskinen kan lage modeller som er 40x35x30 cm.

Egen bedrift

Sammen med kolleger har Capjon etablert selskapet Berkano 4D etter oppfordring fra Forny på Kjeller. Berkano 4D tilbyr bedrifter å lage fysiske modeller av datamodellene.

- Vi håper vi kan bidra til at norsk ferdigvareindustri kan overleve. Kreativitet er en kilde til fortsatt liv i denne industrien. Og om selve produksjonen flyttes ut, er det ingen grunn til ikke å fortsette utviklingsarbeidet i Norge, sier Capjon.