Regjeringen ser ikke helheten i energi- og klimapolitikken, mener flere av opposisjonspartene på Stortinget.
Arbeidet som SFT gjør med å konkretisere Stortingets klimaforlik er langt fra nok, mener Kristelig Folkeparti.
– Klimakur er viktig, men vi mener det trengs en helhetlig energi- og klimaplan. Klimakur er ikke hele planen, mener jeg, sier Line Henriette Holten Hjemdal (KrF).
– Trenger brede kompromisser
Kravet støttes av Ketil Solvik-Olsen (Frp), også han i energi- og miljøkomiteen. Han mener det ikke er nok at partiene sitter og ønsker seg et lavutslippssamfunn.
– Vi må ha en plan for å bli enige om hvordan verden ser ut. IEA sier for eksempel at vi må øke olje- og gassforbruket framover til 2030, sier Solvik-Olsen.
– Vi trenger brede kompromisser, supplerer Siri Meling (H). – Vi kan ikke ha det slik som med biodieselavgiften. Solheim legger ned grunnstein til et pilotprosjekt til mange millioner, og så river Finansdepartementet bort hele grunnlaget for prosjektet ved å fjerne avgiften kort tid etter.
Krangelen er ikke ny. Opposisjonen har tidligere blitt avvist etter å ha krevd en helhetlig energimelding fra regjeringen: – Billig retorikk
Avviser fortsatt energimelding
Men regjeringspartiene holder fast på at politikken skal føres sak for sak uten noen overordnet energiplan.
– Jeg mener Klimakur vil gi gode tiltak for å nå målene, sier Erling Sande (Sp), leder i energikomiteen.
– Vi er i stand til å tenke helhet uten planer, sier Aps fraksjonsleder i komiteen, Eirin Sund. – Den rødgrønne regjeringen tenker langsiktig.
– De fire viktigste årene
Sund er enig i at denne regjeringsperioden blir avgjørende for Norge.
– Dette blir de fire viktigste årene noensinne. Vi må innrømme at vi politikere ikke alltid har tenkt gjennom avgiftene vi innfører. Her har vi mange mål, men lite gjennomtenkte virkemidler fordi folk kan gå bananas og næringslivet kan gå bananas. Her har vi en jobb å gjøre, sier Eirin Sund.
– Trengs mer enn ønsker
Men miljøstiftelsen Bellona mener historien viser at det ikke er nok å ha gode intensjoner.
– Vi har nå hatt fem miljøvernministre fra en rekke partier som alle har faset ut oljefyringen. Alle har vedtatt det, men ingen har turt å lage virkemidler. De tør verken forby eller avgiftslegge dette. Politikerne som er samlet her vil det kanskje, men ikke makttyngdepunktet i regjeringen, sier nestleder Marius Holm.
Vil bort fra oljen
SV ønsker å gå betydelig lengre enn de andre partiene.
– Vi må gjøre oss uavhengige av oljen, sier Snorre Valen (SV). – Folk blir tomme i blikket når jeg nevner dette. Men dette oljekomplekset vårt er noe av grunnen til at vi ikke har en fornybarsatsing på plass. Det er Lofoten og Vesterålen man dingler med foran øynene på folk, noen arbeidsplasser om 10-15 år, ikke evigvarende arbeidsplasser innen fornybar energi. Norsk olje- og energipolitikk er en barnslig politikk hvor vi forbeholder oss retten til å hente opp alt i stedet for å forberede oss på tiden etter oljen.
Ønsker tydelige tiltak
Norsk Industri håper at dagens Storting kan levere det som trengs, også for å sikre at industrien ikke taper på nye klimaregler.
– Dette Stortinget kan bli det som skjærer gjennom og gir Norge en helhetlig energi- og klimapolitikk, sier direktør Stein Lier-Hansen, som håper på ny industri gjennom for eksempel satsing på vindturbiner til havs.
Men han frykter karbonlekkasje, altså at bedrifter flytter til land som står utenfor en ny klimaavtale, hvor de kan slippe ut så mye klimagasser de vil.
– Jeg vil ha en politisk garanti fra Stortinget om at Norge vil følge EU for å unngå karbonlekkasje. Vi ønsker ikke særnorske ordninger hele tiden, sier Lier-Hansen.