TRADISJONELL: Alle tunneler er drevet med konvensjonell tunneldrift. Framruste utnytter det 325 meter høye fallet ned til utløpet av Pollvatnet. Øyberget kraftverk utnytter det rundt 150 meter høye fallet fra Heggebovatnet.ILL: ØVRE OTTA
I SKJÅK: De to kraftverkene ligger i Skjåk kommune. Det er bygget en ny 132 kV overføringsledning ned til Vågåmo. Den tidligere 66 kV ledningen fra Skjåk I er revet og den nye er bygget i samme trasé.ILL: ØVRE OTTA
DAM: I Heggebovatnet er det bygget en ny 100 meter lang dam. Inntaket til Øyberget kraftverk ligger til venstre i bildet.
ROTOR: I Framruste kraftverk står rotor klar for å heises på plass. Verket har en installert effekt på 76 MW.
TIPP: Rundt Øyberget kraftverk er steinmasser fra tunneldrift og stasjonshall lagt i steintipp som er formet etter terrenget. Bygningen til høye for inngangen til stasjonen skal brukes til å informere publikum om kraftverkene.
LEDER: Kai Sørbåten er prosjektleder i Vannkraft Øst som står for utbyggingen av kraftverkene som eies av Opplandskraft DA og Tafjord Kraftproduksjon AS.

Kraftspurt i Øvre Otta

  • energi

For mye feil på utstyret

Det er avdekket urovekkende mange feil ved leveransene av utstyr til de to kraftverkene i Øvre Otta. Dette gjelder både elektroteknisk og mekanisk utstyr.

– Vi har funnet for mange avvik. Det er til stor ettertanke at over halvparten av manglene er funnet ved adkomst hit til anlegget, sier Sørbråten. I sum er det registrert 161 avvik.

I alt er det levert utstyr fra 13 land i tre verdensdeler til en verdi på rundt 320 mill. kroner. Av alle avvik som er funnet, er ni av ti funnet av utbyggeren. Allerede tidlig i prosjektet ble det etablert en kontrollgruppe som har gjennomført rundt 250 kontroller ute hos leverandørene.

Ved en del tilfeller har de vært nødt til å sende ustyret tilbake til produsenten. – Heldigvis har dette ikke forsinket framdriften for anlegget fordi det er avdekket på så tidlig tidspunkt, sier prosjektlederen. Han tror mye av problemene skyldes at leverandørene ikke arbeider nok prosjektrettet og har for dårlig organisering. – Det er for mange som bare har delansvar, sier han.

Med erfaring fra anleggsdrift siden 1963 har Sørbåten god bakgrunn for sine meninger. Tidligere var det få problemer da mer og mindre alt utstyr ble produsert her i landet. – Jeg tror ikke at det er mangel på kunnskaper hos produsentene, men de tenker segmenter og ikke prosjekt, sier han.



Papirhaug

For å komme i betraktning som leverandør til anlegget har de satt krav om ISO-sertifisering. – Vi må bare fastslå at dette ikke fungerer. I beste fall må vi dessverre konstatere at denne sertifiseringen for noen leveranser bare en papirhaug og har liten verdi, hevder Sørbråten.

En av de mest alvorlige feilene ble oppdaget allerede på produksjonsstedet. Her var det benyttet bolter med mindre diameter enn det som sto i tegningene. Feilstatistikken viser at utstyr produsert i asiatiske land og i land i tidligere Øst-Europa har de fleste feilene.



Norsk innsats

– Det er ingen hemmelighet er at det har vært en del ting vi gjerne skulle vært foruten, sier Ole Andreas Gundersen i VATech Hydro AS. De har levert de fire generatorene. – Jeg tror ikke det er vi som har hatt flest feil, men jeg skulle gjerne sett at vi produserte alt utstyr i Europa, legger han til.

De to minste generatorene er produsert i India. – Det er disse det har vært en del avvik på og som det har vært mest norsk arbeid på. Jeg legger ikke skjul på at vi har hatt mer jobb med å få generatorene på plass enn det vi setter pris på, sier han.

Gundersen påpeker at kunden hadde anledning til å velge produksjonssted. Man valgte å kjøpe utstyr der ikke alt var produsert i Europa og sparte dermed penger på det. – Kunden har desidert fått det han har betalt for. La meg også presisere at vi har rettet opp alle avvikene slik at alle generatorene overtas av kunden i den stand de skal være, sier han.

Skjåk: – Vi er oppe til eksamen, siden prøvekjøringen av Øyberget er i full gang, sier prosjektleder Kai Sørbråten mens han kjører oss på anleggsveien opp til Raudalsdammen som er hovedmagasin for Framruste kraftverk.

– Har vi glemt noe underveis, viser det seg nå, legger han til.





Gammel dam

Dammen i Raudalsvatnet ble bygget allerede under krigen. Dagens utbygging betyr ingen ny regulering på vatnet.

Her er det nytt inntak til Framruste som utnytter et 325 meters fall ned til utløpet i Pollvatnet. Det graves ut masser etter at fangdammen mot inntaket nylig ble sprengt.

– Her må vi straks være klare med arbeidene, slik at magasinet kan fylles når snøsmeltingen starter, sier Sørbråten.

Tidligere var det vanskelig å komme inn til dammen om vinteren. Nå letter en ny tunnel adkomsten. Vår tur går videre ned til stasjonshallen i Framruste som ligger rundt 500 meter inn i fjellet. Her er en vertikal francisturbin allerede montert, snart skal også rotor heises på plass. Installert effekt er 76 MW. Maksimal vannføring er 27 kubikkmeter i sekundet.

Til Framruste skal det i alt drives 9 km tunnel. Når TU besøker anlegget i begynnelsen på mai, gjenstår rundt 600 meter å drive. Fjellarbeidene har vært mer krevende enn forutsatt på grunn av høye spenninger i fjellet. Det er svært tett fjell og dermed vanskelig å injisere for å stoppe vannet.





Ny riksvei

Turen går videre ned vannveien til Heggebovatnet. Her er et bygget en 100 meter lang dam som hever vannspeilet med fire meter. Den øverste meteren vil variere med kjøringen av Øyberget kraftverk. Hevingen medfører at riksvei 15 er lagt om i ca. en kilometer.

Masser er brukt til å lage rasteplass ved Heggebovatnet. Skråningen ned til vannet er steinsatt for å gi minst mulige synlige virkninger av reguleringen. Like ved dammen ligger inntaket til Øyberget kraftverk.

Dette kraftverket utnytter det rundt 150 meter høye fallet fra Heggebotnvatnet til foten av Dønfossen. Det er spesielt i Øyberget at de har hatt de største problemer med fjellforholdene. – Her har det vært behov for mye sikring med bolter og bruk av sprøytebetong, sier prosjektlederen.

Inne i stasjonshallen til Øyberget kraftstasjon er det installert tre vertikale francisturbiner på 63, 27,5 og 9 MW. Av hensyn til isforhold og erosjonsfare i Otta-vassdraget, må kraftverket kjøres forholdsvis jevnt. Men varierende tilsig i sommerhalvåret vil gi betydelig variasjon i produksjonen.





Ny kraftlinje

For å få en årlig kraftmengde på 525 GWh ut på kraftnettet er det bygget en ny 132 kV overføringslinje fra Framruste ned til Vågåmo. Den tidligere 66 kV linjen fra Skjåk ned til Vågamo er revet. Den nye linjen er bygget med samme type tremaster som den tidligere linjen. Tremastene kommer fra Sverige og Canada.

Helt spesielt for kraftlinjen er at linene, isolatorer og traversene er mattet for at de ikke skal glitre i sola. – Vi valgte dessuten stolper av tre framfor stål for å få linjen til å synes minst mulig i landskapet, sier Sørbråten.

Vel nede på anleggskontoret fremholder prosjektlederen det svært gode samarbeidet med Skjåk kommune. – De opptrer ryddige og er veldige profesjonelle, sier han. Gledelig er det også å registrere at det har vært 50 til 70 årsverk fra lokale aktører i hele anleggstiden.





Miljøfokus

For å minske miljøpåvirkninger av anleggsvirksomheten er det satt i verk en rekke tiltak. Ved avvik fra miljøkravene brukes et system med bøter. – Vi har hatt noen få miløavvik, men heldigvis ingen alvorlige, sier han.

Også alvorlige skader har de så langt unngått. Det er så langt registrert 22 skader, derav ti med fravær som følge. – Det er noe høyere enn vi hadde ambisjoner om, sier Sørbråten.

Nå håper han på at Stortinget vedtar den såkalte Breidalsutbyggingen som dermed blir en fortsettelse av prosjektet. Dette går ut på bygging av en overføringstunnel mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet. Glommens og Laagens brukseierforening søkte 17. mars i år Olje- og energidepartementet om tillatelse til bygging av overføringstunnelen.





Vil pumpe vann

Overføringa vil gjøre det mulig å utnytte avrenningen frå Breidalsvatnet i Framruste kraftverk. Deler av vatnet må pumpes over til Raudalsvatnet, mens noe vil flyte naturlig. Overføringen gir en netto årlig produksjonsøkning på 125 GWh.

Utbyggeren har allerede inngått en intensjonsavtale med Skanska Norge om om å bygge tunnelen. Kontraktsummen er på vel 247 mill. kroner. Byggeprosjektet omfatter bygging av 15 km tunnel med et tverrsnitt på 27 kvadratmeter samt bygging av en pumpestasjon i Raudalen. – Hvis Stortinget sier ja før sommerferien, vil byggearbeidet starte umiddelbart etter sommerferien, sier Sørbråten.