GOL: De åtte ansatte ved kraftsentralen på Gol har kontroll over 23 kraftstasjoner med 59 aggregater. De overvåker en produksjon som var på 8178 GWh i 2004.
– På dagtid fra mandag til fredag er det to mann på vakt i kontrollsentralen. Ellers er det bare en mann på vakt, sier senioringeniør Kjell Strand. Kraftsentralen på Gol ble etablert i 1990 og hadde først ansvar for kraftverkene i nedre Hallingdal. Det var da tilsvarende sentraler i Hol og Aurland. I 2001 ble disse lagt ned og styringen overført til Gol.
Senere har de også overtatt styringen av fem kraftverk til Glomma Kraftproduksjon As som eies av Akershus Energi AS. I tillegg har de også overtatt styringen av Solbergfoss kraftverk. E-CO Vannkraft eier 67 prosent av dette verket, mens Statkraft eier resten.
Styrer Mjøsa
Sentralen styrer og overvåker også 66 kV-nettet til Hallingdal Kraftnett. – Vi har også avtale med Glommen og Laagens Brukseierforening om styring og overvåkning av lukene ved Svanfoss i Vorma, ved utløpet av Mjøsa, sier Strand. Dermed styres vannstanden i Norges største innsjø fra Gol.
I tillegg overvåker sentralen fire småkraftverk for Norsk Grønnkraft. Dette selskapet eies Av E-CO Vannkraft, Akershus Energi, Østfold Energi Produksjon samt Buskerud Kraftproduksjon. – Styringen av småkraftverkene skjer via eget datasystem der tre stasjoner kommuniserer via GSM-nettet, mens den siste er tilkoblet med ISDN-linje, forklarer systemkoordinator Olav Magne Sundbrei.
– GPRS fungerer så bra at vi også tenker på å styre småkraftverk via GPRS fremfor GSM, legger han til. De har i drift vannmåleutstyr fra Scanmatic som kommuniserer via GPRS. Dermed får de en IP-forbindelse rett gjennom som fungerer kjapt og rimelig. Siden det ikke er store datamengder, er det bare abonnementet som koster.
Lukket nett
Hovedsystemet for kraftsentralen er levert av Siemens. På Gol står det totalt 15 servere. Av disse er 13 SUN-maskiner som kjører med siste utgave av Unix operativsystem Solaris 8. To av maskinene er Windows-servere som kjører NT som operativsystem. Styringssystemet har et eget lukket prosessdatanett (LAN/WAN). For å utveksle data mot Statnett er det satt opp en brannmur.
Både i Aurland og hos Akershus Kraft står to frontservere med dublert utstyr som tar seg av protokollomforming slik at systemet kan håndtere signaler fra forskjellige leverandører. Fra frontendserverne brukes protokollen IEC 60870-5-104. Den går rett på prosessdatanettet.
– Protokollen er utviklet i samarbeid med kraftforsyningen selv fordi brukerne forlangte å få standardiserte protokoller i stedet for proprietære protokoller fra leverandørene, sier Sundbrei. Kraftverket Aurland I har nytt utstyr med 104-protokollen som gjør at det kobles rett inn mot prosessnettet uten å gå via frontendserverne.
