ØDELEGGER IDYLLEN: Geir Botnen har trådd sine barnesko i Botnen ved Røldalsvatnet, og vil ikke at idyllen skal bli ødelagt av kraftutbygging. (Bilde: Per Lars Tonstad)

Kraftprosjekt støter pilegrimer

  • Kraft

RØLDAL: – Veldig trist om nok et inngrep skal forstyrre denne idyllen, sier Geir Botnen, som står ved familiegården i Botnen ved Røldalsvatnet og ser opp mot lia der rørgata fra planlagte magasiner på høyfjellet vil komme ned.

Botnen er ei fraflyttingsbygd som på godværsdager framstår som et urmotiv fra Postkort-Norge. Ei frisk elv, Botnaelva, klukker ned mellom gressvollene mot det regulerte Røldalsvannet. Kvernhuset med torv på taket bærer bud om at vannet var kjærkommen energikilde også for tidligere generasjoner, men det er lenge siden kvernsteinen malte korn.





Usikker pilegrimstrase

Her er de fleste vassdrag bygd ut og kraftlinjene går i alle retninger. Selskapet Kraftkarane AS fra Kvinnherad i Hordaland har søkt om konsesjon for å bygge ut Botnaelva, kraftverket vil produsere 8,3 GWh. NVE var på befaring i området i sommer, og svaret på konsesjonssøknaden kan foreligge i høst.

– Får vi konsesjon, vil vi søke Riksantikvaren om dispensasjon for å krysse pilegrimsleden med rørgata. Vi er også innstilt på å iverksette avbøtende tiltak slik at inngrepet skal bli så lite som mulig, sier Lars Arne Eide i Kraftkarane AS til Teknisk Ukeblad.

Eide mener kraftutbyggingen kan forenes med interessene som er knyttet til den klassiske pilegrimsstien.

– Noe av problemet er at traseen for pilegrimsleden ikke er kartfestet i Hordaland, slik den er på den delen som går i Rogaland. Derfor følger pilegrimsvandrerne dels en stølsvei og dels en gammel anleggsvei mot Botnen, framholder han.

Botnen er ei fraflyttingsbygd ved riksvei 13 sør for Røldal. Pilegrimsstien kommer ned fjellsiden mot Røldalsvatnet, akkurat der rørgata til kraftverket er planlagt.
FRAFLYTTINGSBYGD: Botnen er ei fraflyttingsbygd ved riksvei 13 sør for Røldal. Pilegrimsstien kommer ned fjellsiden mot Røldalsvatnet, akkurat der rørgata til kraftverket er planlagt. Per Lars Tonstad

Nok er nok

Geir Botnen mener det er åpenbart at kraftutbyggingen strider mot kulturvern- og naturverninteresser.

– Dette området har gitt så mye til storsamfunnet, nok er nok. Er det så viktig å få tørrlagt alle elvefar? Røldal er ei fjellbygd som satser på turisme. Turister vil oppleve urørt natur, derfor har vi råd til å spare den siste elva, mener Botnen.

Han viser også til at planten søtrot, som står på rødlisten over truede arter, vokser i området hvor kraftutbyggingen er planlagt. Miljøvernminister Erik Solheim har skrevet brev til Odda-ordføreren og bedt ham sørge for at søtrot ikke blir utryddet.

Begrenset kapasitet

Et kritisk punkt for kraftutbyggingen er begrenset linjekapasitet.

– Selv om vi får konsesjon, får vi ikke starte med detaljplanleggingen før nettilknytning er avklart. Oppstart vil derfor neppe bli før i 2013 eller 2014, opplyser Lars Arne Eide.

Kraftverket skal utnytte et fall på 395 meter, vannveien får en lengde på 1800 meter. Det må bygges en midlertidig anleggsvei, som på deler av traseen vil følge en gammel anleggsvei fra linjebyggingen Røldal-Suldal på 1960-tallet.

Hver sommer arrangeres det pilegrimsvandring fra Suldal til Røldal, som etter Nidaros har vært det største pilegrimsmålet i Norge. Fra gammelt av har pilegrimer valfartet til midnattsmesse i stavkirka i Røldal under “gamaljonsok”, den første helga i juli. Sagnet forteller at et krusifiks i kirka har helbredende egenskaper akkurat disse timene.