MØLLER UNDER VANN: De planlagte tidevannsturbinene vil rage 28 meter opp av havbunnen, dersom rotorbladene er ti meter lange. Havdybden på stedet er 50 meter. Ill: Hammerfest Strøm AS

Kraft fra flo og fjære

  • energi

Havstrømmen gjennom Kvalsundet utenfor Hammerfest skal bli prøvefelt for kommersiell utnyttelse av tidevann i elkraftproduksjon.

– Vi regner med å starte detaljkonstruksjon av prototypen etter påske. Arbeidet med å bygge et pilotanlegg vil bli satt i gang i løpet av året, og selskapet legger opp til at strøm fra pilotanlegget kan fases inn på elektrisitetsnettet i løpet av 2–3 år, forteller administrerende direktør Harald Johansen i Hammerfest Strøm.

Med seg har Johansen 11 personer som jobber på heltid med å videreutvikle kunnskap opparbeidet innen norsk kraftproduksjon og petroleumsvirksomhet, og overføre denne til et pionéranlegg for tidevannskraft. Prosjektet er beregnet å koste 75 millioner kroner.

64 øre pr. kWh

På bakgrunn av strømmålinger, filming av bunnforhold og seismiske undersøkelser for å kartlegge morenemassen har selskapet pekt ut to mulige lokaliseringsalternativer, med effekt-tetthet på henholdsvis 660 watt pr. kvadratmeter (W/m 2 ) og 770 W/m 2 .

Ytterligere målinger er nødvendig før endelig lokaliseringsavgjørelse tas.

Hammerfest Strøm mener de skal greie å produsere strøm til 64 øre pr. kilowattime (øre/kWh), dersom en bruker rotorblad med en vingelengde på ti meter. Selskapet opererer med en virkningsgrad på 35–45 prosent.

– Dette er bra sammenlignet annen fornybar energi, fremholder Johansen. Strømmen gjennom Kvalsundet er på 2,5 meter pr. sekund (m/s), og anses å være ideell i forskningsøyemed. Kommersielle anlegg bør lokaliseres i sterkere havstrømmer.

16 MW

De 20 planlagte tidevannsturbinene i Kvalsundet vil gi en samlet effekt på 16 MW.

Hammerfest Strøm anslår at kraftpotensialet fra utnytting av forskjeller mellom flo og fjære på verdensbasis er 450 terawattimer (TWh), hvorav 150 TWh i Norge. Det vil i så fall kreve 15.000 anlegg. Til sammenligning er normalårsproduksjonen i vannkraft-Norge på cirka 118 TWh.

– Det er ikke urealistisk å tenke seg at Norge kan bygge opp en milliardindustri på tidevannskraftverk, tilsvarende det Danmark har utviklet innen vindkraft. Det krever at den norske elektroindustrien går sammen, og at forholdene legges til rette, utfordrer Harald Johansen.

I første omgang må Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi sitt ja i konsesjonsbehandlingen til Kvalsund-anlegget. Kanskje får Hammerfest på nye sjansen til å stikke seg fram i elkrafthistorien. I 1891 var Hammerfest den første byen i Nord-Europa som brukte vannkraft til gatebelysning.

Langs norskekysten har Hammerfest Strøm lokalisert 60 steder hvor de mener det vil være fornuftig å bygge tidevannkraftverk. Teknologien vil dessuten kunne overføres til å utnytte elvestrømmer, tror initiativtakerne.