(Bilde: BP)

Kostnadssprekk på Valhall

Etter hva Teknisk Ukeblad erfarer, sliter BP med gjennomføringen av elektrifiseringsprosjektet på Valhall.

Ikke i gang

Det er først og fremst gjennomføringen av den store kombinerte bolig- og prosessplattformen som skal bygges ved Heerema i Dordrecht, hvor arbeidet ikke er kommet i gang etter planene.

Sannsynligvis må mye arbeid overføres offshore.

– Vi har som målsetting å klare å holde tidsplanen i prosjektet og at vi klarer å ta igjen det tapte, sier kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP Norge.



Leid inn ekstra boligrigg

Fjellså bekrefter at det går rykter om at prosjektet er forsinket og forteller at det har vært utfordringer når det gjelder leveranser i forbindelse med prosjektet.

– Det er noe hele bransjen opplever. Vi har tatt forholdsregler ved å leie inn den halvt nedsenkbare boligplattformen Safe Scandinavia. Med sengeplasser til 580 personer gir den oss god fleksibilitet i bemanningen offshore. Fra vår side føler vi at vi har god kontroll med prosjektet. Når det gjelder økonomi, håper vi at vi kan dra nytte av finanskrisen slik at vi får redusert priser på materialer og utstyr, sier Fjellså.



Mangler byggetegninger

De største problemene knyttet til prosjektet er at ingeniørselskapet Mustang Engineering i USA ikke klarer å levere dokumentasjon i tide på grunn av dårlig prosjektstyring.

Etter hva TU erfarer, er mye av prosjektledelsen innleide konsulenter som ikke har evnet å holde tidsplanene.

Resultatet er at verftet i Nederland blir gående på tomgang. For å nå tidsplanen for løfteoperasjoner og værvinduet offshore, må arbeidet forseres ved verftet og gjenstående bygge– og installasjonsarbeid, testing og ferdigstillelse må gjennomføres offshore.

Dette koster flesk.



Doblet prisen

StatoilHydro opplevde det samme under gjennomføringen av Snøhvit-prosjektet, hvor verftsarbeiderne i Cádiz gikk i flere måneder uten å kunne få gjennomført den planlagte byggingen fordi konstruksjonstegningene fra Linde ikke var ferdig i tide.

Totalt medførte dette en økning i prisen på prosessanlegget på nesten 10 milliarder kroner.

– Dette er noe vi har fortalt BP Norge i årevis. Deres prosjektgjennomføringsmodell, med engineeringkontrakter og separate byggekontrakter gir ikke den beste prosjektgjennomføringen. Sannsynlighetene for sprekk i tidsplanene og budsjettene er altfor store, sier bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, Rolf Hestenes.

– Vår modell med totalkontrakter hvor engineering og fabrikasjon går hånd i hånd, er langt å foretrekke. Se på Grane og Ormen Lange, to store kompliserte prosjekter som begge ble gjennomført på budsjett og på tid. Vårt håp er at de store internasjonale oljeselskapene på norsk sokkel, ExxonMobil, CononcoPhillips og BP snart erkjenner at dette gir bedre løsninger, sier Hestenes.