SVARER LESERNE: Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristsensen svarer på spørsmål fra tu.nos lesere. (Bilde: Håkon Jacobsen)

NETTMØTE IVAR HORNELAND KRISTENSEN, TEKNA

«Kostnaden per time i Norge er høy, men vi er også ekstremt effektive»

Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen svarte tu.no-leserne.

Etter et stort profilintervju i Teknisk Ukeblad i forrige uke, stilte Teknas generalsekretær Ivar Horneland Kristensen opp til et nettmøte med tu.nos lesere.

Han har nå besvart alle spørsmål.

Fornybar energi

aanundo: Nokia satt på touch-teknologien men klarte ikke å utnytte den! Det er vel dette som er den store utfordringen: å finne personer som ser mulighetene. Sunn fornuft tilsier at fornybar energi er en næring som kommer til å vokse når vi passerer "Peak Oil".  Mitt spørsmål blir da: hvorfor er norske politikere mer opptatt av retorikk og en god miljøfasade enn å lage regler slik at de enorme mengdene fornybar energi langs kysten kan bli tatt i bruk?

Horneland Kristensen: Jeg er enig med deg i at den fornybare næringen vokser kraftig på verdensbasis. Samtidig viser tall fra International Energy Agency (IEA) at vi ikke pr i dag klarer å erstatte all fossil brensel med fornybar om vi gjorde alt vi kunne. Jeg mener derfor at vi må jobbe alt vi kan for å få frem mer fornybar men samtidig aksepter at olje blir en viktig energibærer i mange år fremover. Samtidig skjønner jeg din utålmodighet ift å ta i bruk våre fornybar ressurser som f.eks vind. Norge sammen med Portugal har veldig gode forhold for vindkraft pga av våre lange kyster. Tekna er glade for klimameldingen ved at det er opprettholdt 2/3 kutt hjemme og at det legges opp til et klimafond for omstilling av industrien. Dette er viktige saker som Tekna har fremmet.

Fagforeningskontigent

medl: Hei! Kan du forklare litt om hva pengene i fagforeningskontigenten går til? Hvilke av tjenestene er det som koster mest penger?

Horneland Kristensen: Kontigentinntekten går til en rekke aktiviteter i Tekna. Største delen går til ytelser til medlemmen iform v en rekke tjenester fra juridisk bistand, faglig tilbud, fagforening, opplæring av tillitsvalgte, medlemskontakt og service overfor Teknas lokalavdelinger, tidsskrifter og informasjon, studentarbeid, aktiviteter i regi av Akademikerne, samfunnspolitikk, påvirkning og profilkonferanser. Vi har også samfunnsmidler som brukes for lokalprofilering av viktige saker for Tekna lokalt. I tillegg finansiere også inntektene de ansatte i organisasjonen. Den absolutt største delen brukes på ulike ytelser og tjenester til våre medlemmer.

Forretningsmodeller

Lene: I forbindelse med utsagnet ditt om at norske teknologibedrifter tenker for lite på forretningsmodeller og økonomi - har du også sett eksempler på det motsatte? Noen norske teknologibedrifter som skiller seg positivt ut i forhold til helhetlig innovasjon?

Horneland Kristensen: Jeg er tydelig på at det er helhet som må til om vi skal skape veksbedrifter med internasjonalt potensial. Jeg mener ikke at det er noen motsetning mellom teknologi og helhetlig innovasjon. Tvert imot så mener jeg at de bedriftene som ser teknologien som muliggjører for å løse kundebehov er de som lykkes. Det jeg derimot er opptatt av er at vi må ha med oss den kommersielle siden når vi jobber med teknologi. Der er eksempler på at det ikke alltid er den beste teknologien som vinner markedet så derfor må vi ha med oss et klart kundefokus slik at vi leverer kundeverdi. Jeg mener der er mange dyktige teknologer og teknologibedrifter i Norge som gjør det veldig bra. Tre miljøer jeg vil trekke frem er Kongsbergmiljøet og Oljekluster klyngen på Sørlandet som har gått fra 8 milliarder til over 40 milliarder på få år. Der er mange spennede teknologibedifter. Et tredje er ankerhåndteringsmiljøet på Herøy som er verdensledende på sitt felt.

Dyr arbeidskraft

Nysgjerrig: Er dyr arbeidskraft et av Norges største handicap i en internasjonal konkurransesituasjon? Og hva tenker Tekna om dette kontra å presse medlemmenes lønninger opp?

Horneland Kristensen: Det er riktig at kostanden pr time er høy i Norge, men på den samme tiden er vi også ekstremt effektive. I tillegg har vi en høy yrkesdeltakelse totalt sett. Vi har derfor en kompetent og effektiv arbeidsstyrke som igjen gjør at vi får godt betalt for de produkter og tjenester vi leverer. Vi i Tekna mener at vi skal ha lokal lønnsdannelse og at det er rimelig at de ansatte også får sin del av verdiskapningen. Jeg deler ikke ditt syn på at det å jobbe for at våre medlemmer skal ha gode og konkurransedyktige betingelser fører til minder verdiskapning. Tvert imot er er kompetanse et konkurransefortrinnfor bedriftene som er avhengig av å være innovative for å levere spesialiserte produkter og tjenester som klarer seg i en global konkurranse.

1200004116.jpg

Våpenindustri

Leser: "Teknologene i dag bygger også landet, men på en mindre synlig måte. For eksempel er den hurtigst voksende enheten innen Forsvaret den som jobber med datasikkerhet." Hva tenker Tekna om at en stor (og økende?) andel av deres medlemmer jobber med militær og våpenindustri?

Horneland Kristensen: Grunnlaget for å bli medlem i Tekna er at du fyller kraven ift utdanning. Vi har ikke noe forbud mot å ta opp meldemmer som jobber i bransjer som for eksempel militærindustrien. Det ville vært helt feil og de virksomheten du tenker på jobber alle innenfor norsk lov. Det er viktig teknologisk utvikling innenfor disse bransjene som også får annen anvendelse så disse miljøene er viktig ikke bare fra et militært synspunkt. I tillegg vil jeg legge til at det er svært viktig at vi har dyktige teknologer som f.eks jobber med overvåkning og sikkerhet av internett som er en viktig for både næringsliv og vi som bor her.

Les også:

Her er norsk forsvarsindustris nye eksport

Forsvaret kjøper miljøammunisjon 

Innovasjonsdebatt

Thor: Er det en aktuell problemstilling at du selv tar initiativ til en ny innovasjonsdebatt, for eksempel sammen med Forskningsrådet og Innovasjon Norge?

Horneland Kristensen: Jeg bidrar gjerne til innovasjonsdebatten, det er et område jeg synes er viktig for Norge. Viktig å få en bredere debatt som ikke bare handler om forskning eller regionalpolitikk. Som jeg nevnte i intervjuet så er det viktig at vi er nysgjerrige på hvordan vi kan stimulere til mer innovasjon i norske bedrifter. Jeg vil bidra med det jeg kan på vegne av Tekna i de fora hvor vi arbeider sammen med både Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å få større fokus på innovasjon og debatten om innovasjon.

Datalagringsdirektivet

Tom: Jeg meldte meg ut av tekna pga av deres støtte til DLD. Hvor mange medlemmer mistet dere det året? Har du samme holdning til DLD som din forgjennger?

Horneland Kristensen: Hei Tom, trist at du meldte deg ut pga av DLD. Vi skulle svært gjerne hatt deg som medlem, men respekterer ditt valg. Jeg vet ikke hvor mange som meldte seg ut pga av den saken, men noen var det. Det er jo slik at enkelte ganger så kan meninger som Tekna formulere og kringkaster ikke alltid falle i god jord blant alle medlemmene. Dette var før min tid og jeg forholder meg lojalt til det som er Tekna sin standpunkt som Teknas generalsekretær. Samtidg tror jeg at det alltid er noe å lære fra saker der det er sterkt medlemsengasjement ift hvordan man håndterer dette i en organisasjon som Tekna. Medlemmer som har meninger er bra for organisasjonsdemokratiet.

Gode lærere

Bodil: For å satse på realfag i skolen kreves kompetente og engasjerte lærere. Hva har Tekna tenkt å gjøre for at langtidsutdannede lærere skal bli i skolen?

Horneland Kristensen: Vi arbeider med dette på mange måter. Lønnspolitisk mener vi det skal gi uttelling at man har langtidsutdannede lærere i skolen. Faglig styrke og kompetanse innenfor spesielt realfag er avgjørende om vi skal øke andelen som vil ta teknologiske studier. I tillegg må det fra arbeidsgiversiden være en personalpolitikk som stimulerer til utvikling av lærerstaben og at de som begynner i skolen får utviklingsmuligheter slik at de blir i skolen. Siden det politisk er stor oppmerskomhet rundt realfagslærere må dette også avspeile seg i arbeidsgiverpolitikken. Her er det enklete kommuner og fylker som ikke følger like godt opp de politiske intensjonen. Vi i Tekna er for at lønnsdannelsen skal skje lokalt og vil at kompetanse skal lønne seg.

Les også:

Nettmøte med Google-sjef Jan Grønbech

Nå skal færre studenter få toppkarakter  

De mest populære studiene 

Her lønner utdanningen seg mest

Full støtte til realfagsgymnas