Korttenkt

Men saken er ikke så opplagt som avslaget kan tyde på. Nordens dårlige kraftdekning vil tvinge frem en ekstra kabel før eller siden.

Alle prognoser og utredninger viser at med to tørre år og en hard vinter får Norge en strømkrise. Siden også Sverige har mye vannkraft, vil strømkrisen komme samtidig der. Og så lenge ingen bygger ut ny kraft, må strømmen komme fra kilder utenfor Norden.

Kraftbransjen har vært klar over krisescenariet lenge. Stoppordren for englandsforbindelsen er den fjerde i løpet av et drøyt tiår. To kabler til Tyskland er oppgitt, mens en forbindelse til Nederland er lagt på is på ubestemt tid. Tanken bak alle disse prosjektene var at det er fornuftig å samkjøre varmekraftproduksjon i utlandet med vannkraftproduksjon i Norge. Det skulle jevne ut kraftprisene over året samt i våte og tørre år.

Kabelen mellom Norge og England har vært omstridt. Den 750 kilometer lange forbindelsen på 1200 megawatt var beregnet til å koste rundt åtte milliarder kroner. Transporten av strøm til og fra England kunne ikke dekke en slik investering. Underskuddet på driften skulle dekkes ved å ta høyere nettleie i strømnettet innenlands. Olje- og energidepartementet mente derfor at englandskabelen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Men vi aner at de egentlige grunnene til motstanden er nasjonalistiske. Kraftforkjemperne vil ikke bruke penger på en kabel når pengene heller kunne vært brukt til å bygge gasskraftverk. For dem er det meningsløst å eksportere store mengder gass til England for så å kjøpe strøm tilbake. Utbyggingsmotstanderne vil ikke importere strøm. Næringsliv og husholdninger skal heller spare energi. Med slike utsikter er det ikke overraskende at Hydro har mistet lysten til å investere i sine norske aluminiumsverk

Når regjeringen nå kutter forbindelsen til England, må den snarest legge til rette for økt kraftproduksjon innenlands. Den kan for eksempel stimulere til bygging av de godkjente gasskraftverkene.