Det holder ikke å ha fokus på at hvert enkelt bygg skal bruke minst mulig energi. En må også være opptatt av hvordan de skal forsynes med energi, skriver Øyvind Leistad. (Bilde: Hafslund)

FJERNVARME OG TILKNYTNINGSPLIKT

Kortslutning om fjernvarme

DEBATT: Det blir helt feil å frita enkelte bygg fra tilknytningsplikten nå.

  • forum
  • Skrevet av Øyvind Leistad, direktør avd. energiproduksjon, Enova

Å starte diskusjonen om hvorvidt passivhus og lavenergibygg skal få automatisk fritak for tilknytningsplikten for fjernvarme er en kortslutning.

Fremtidens bygg bør og vil bruke mindre energi enn i dag. Utviklingen av passivhus og lavenergibygg er derfor riktig. Denne utviklingen blir først interessant når den bidrar til å løse utfordringen vi har knyttet til forsyningssikkerhet og miljøbelastningen fra energiforsyningen.

I Norge er forsyningssikkerhet i det store og hele knyttet til tørrår og variasjonen i vannkraftproduksjonen. Samtidig er miljøbelastningene i all hovedsak knyttet til produksjon og overføring av energi.

Selv om utfordringene kan spores tilbake til behovet for energi, er det på forsyningssiden at konsekvensene oppstår og må håndteres. Det holder derfor ikke å ha fokus på at hvert enkelt bygg skal bruke minst mulig energi. En må også være opptatt av hvordan de skal forsynes med energi.

Dette er et avgjørende perspektiv som ofte er fraværende blant dem som ønsker automatisk fritak fra tilknytningsplikten for fjernvarme.

Energi til termiske formål, romoppvarming, tappevann og kjøling, utgjør mer enn 60 prosent av energibruken i bygg. Det vil si mer enn 40 TWh eller om lag en tredjedel av den årlige vannkraftproduksjonen.

Nye bygg vil ha betydelig lavere termisk energibehov enn eksisterende bygg, men termisk energi vil fortsatt være den største energiposten i uoverskuelig fremtid.

Termisk energi, både varme og kjøling, kan produseres fra andre energibærere enn elkraft, for eksempel biomasse, omgivelsestemperatur i luft og vann, spillvarme, grunnvarme og sol. Det vil si at det er unødvendig å gjøre seg ensidig avhengig av elkraft til oppvarming. Det finnes alternative løsninger som både er velprøvde og effektive.

Installasjon av fleksible varmesystemer i bygg gjør det mulig å utnytte og veksle mellom ulike former for energi, samtidig som det åpner for å kunne gjenvinne og lagre mye av den energien som brukes.

Installasjon av fleksible varmesystemer i bygg er derfor en viktig del av løsningen på de grunnleggende utfordringene i energiforsyningen. Med fleksible varmesystemer minsker betydningen av det temperaturavhengige forbruket, og både systemet og den enkelte blir mindre utsatt i tørrår og forsyningssikkerheten øker.

Fjernvarme er en form for ekstern varmeforsyning som er egnet i områder med tett bebyggelse og tilgang på rimelige energikilder. Fjernvarme er i tillegg egnet for effektiv utnyttelse og rask veksling mellom ulike fornybare energikilder, vannkraft inkludert.

Der fjernvarme etableres får mange enkel tilgang på alternativ oppvarming og det etableres et lokalt marked med en profesjonell salgs- og driftsorganisasjon med muligheter for videre vekst og utvikling.

Kommunene kan i dag bestemme at nye bygg skal knytte seg til fjernvarme der det er gitt konsesjon. Dette har vært et viktig virkemiddel for å sikre tilstrekkelig tetthet av kunder og stort nok varmevolum. Tilstrekkelig kundegrunnlag og volum er avgjørende for at det skal lønne seg å etablere nødvendig infrastruktur i form av varmerør og felles varmesentraler. Men hva som er minst like viktig, er at tilknytningsplikten sørger for at bygg utstyres med fleksible varmesystemer.

Reguleringen av fjernvarme er fra midten av åttitallet og på mange måter moden for revisjon.

Men spørsmålet om automatisk fritak fra tilknytningsplikten for passivhus og lavenergi bygg bør først reises når en har svar på hvordan slike bygg kan bidra til å ivareta fleksibiliteten, sikre forsyningssikkerheten og redusere miljøbelastningen fra energiforsyningen.