Energieffektivisering, industriomlegging og ny energiproduksjon vil bedre kraftbalansen i de fleste regionene i Norge, ifølge en rapport fra Ingeniørenes organisasjon Nito, Norsk Industri og Norges Naturvernforbund.
Fram mot 2020 kan Norge få et kraftoverskudd på 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030, og så nær som alle fylker, delvis unntatt Finnmark, får en bedret kraftbalanse, ifølge rapportens beregninger.
Det bør få konsekvenser for kraftlinjepolitikken, mener aktørene bak rapporten
"Krafttak for riktig kraftbruk".
.png)
.jpg)
Les også: Får nye 29 TWh i 2020
Ikke kraftlinjer
– Selv om vi bruker mye av den sparte energien til å erstatte fossilt energibruk, får alle landsdeler bedret kraftbalanse. Det betyr at det blir mindre behov for opprivende debatter om naturødeleggende kraftlinjer mellom landsdelene, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.
Ny kraftkrevende industri bør legges til de områdene som får mest strøm til overs. Dette vil redusere behovet for overføringslinjer, er en av konklusjonene i rapporten. Rapporten lanserer også et nytt begrep.
Kraft som ferskvare
– Det er mange Hardanger-saker i Norge. Det er bare å se på kartet, det er ekstremt vanskelig å få fram nye kraftlinjer uten å true verneverdig natur. Derfor lanserer vi begrepet ”kortreist kraft”. Den har de samme fordelene som kortreist mat, lokal kraft lager minst mulig problemer for den totale energi- og miljøpolitikken, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
– Kraft en ferskvare. Det vil alltid oppstå energitap der kraften overføres. Det er ikke mulig å unngå linjeutbygging, men vi må se på den totale energisituasjonen når vi legger nye kraftlinjer, sier Nito-leder Marit Stykket.
Tvil om eksportnytte
Store energitap og vanskelig miljøregnskap er en av årsakene til at rapporten også delvis konkluderer med at det kan være sikrere å bruke overskuddskraften i Norge framfor å eksportere den.
En annen årsak er skadene effektkjøring potensielt har på vassdrag. Effektkjøring av vannkraftverk fører til raskere svingninger i vanninntak og vannutslipp, og kan være en trussel mot naturen.
Aluminiumsproduksjon
Nordland og Troms er de landsdelene som ifølge rapportens beregninger får hele 5 TWh i overskudd i 2020. Det bør industrien utnytte, mener aktørene, og trekker fram muligheten for å etablere en datalagringssentral for Europa.
Et annet forslag er å etablere ny aluminiumsproduksjon i Nordland. Rapporten beregner hvor mye mindre energi som går tapt dersom en eksporterer primæraluminium til kontinentet med skip i stedet for å etablere kraftlinje mellom Nordland og Sørlandet og eksportere kraft videre til kontinentet med sjøkabel.
Linjetap
Eksport av 9-13 TWh til kontinentet vil hvert år innebære et tap på mellom 15-21 prosent av energien. Til sammenligning vil energibruken ved transport av aluminium bruke kun to prosent av kraftforbruket ved aluminiumsproduksjonen, ifølge rapportens beregninger.
– Nordland får muligheten til å etablere grønne arbeidsplasser. Da motarbeider vi også teknologilekkasje, sier Stykket.
Store utslippsreduksjoner
Rapporten beregner kraftproduksjon og forbruk fram mot 2020 og 2030, for å vise hvor mye kraft som kan være tilgjengelig for nye utslippsreduserende tiltak. Rapporten skisserer store utslippsreduksjoner med utfasing av fossil energi i så godt som hele landet, til fordel for kraft. Tiltakene vil i sum kutte klimagassutslippene med 13 Mt CO2-ekvivalenter i 2020.
Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet sier rapporten er et nyttig innspill til den nye klimameldingen regjeringen jobber med.
Ikke konkludert
– Jeg har ikke lest rapporten ennå, men hvis man klarer å nyttiggjøre kraften der den er og unngå store kraftlinjer, er det beste, sier Sørensen.
– Kan kortreist kraft benyttes i stedet for ny kraftlinje mellom Sima og Samnanger?
– Energimyndighetene mener det er behov for mer kraft til Bergen, men vi har et ekspertutvalg som også skal vurdere dette spørsmålet, sier Sørensen.
