- VIL HA KORTREIST KRAFT: Nito-leder Marit Stykket, Norsk Industris Stein Lier-Hanssen og Naturvernforbundets Lars Haltbrekken har samarbeidet om en ny rapport som beskriver hvordan de mener norsk kraft bør brukes til det beste for miljø og grønn verdiskapning. (Bilde: Jannicke Nilsen)

– Kortreist kraft er bedre enn kraftlinjer

  • Kraft

Energieffektivisering, industriomlegging og ny energiproduksjon vil bedre kraftbalansen i de fleste regionene i Norge, ifølge en rapport fra Ingeniørenes organisasjon Nito, Norsk Industri og Norges Naturvernforbund.

Fram mot 2020 kan Norge få et kraftoverskudd på 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030, og så nær som alle fylker, delvis unntatt Finnmark, får en bedret kraftbalanse, ifølge rapportens beregninger.

Det bør få konsekvenser for kraftlinjepolitikken, mener aktørene bak rapporten "Krafttak for riktig kraftbruk".

- VIL HA KORTREIST KRAFT: Naturvernforbundets Lars Haltbrekken, Nito-leder Marit Stykket og Norsk Industris Stein Lier-Hanssen har samarbeidet om en ny rapport som beskriver hvordan de mener norsk kraft bør brukes til det beste for miljø og grønn verdiskapning.
. FOTO: Jannicke Nilsen Jannicke Nilsen

Les også: Får nye 29 TWh i 2020

Ikke kraftlinjer

– Selv om vi bruker mye av den sparte energien til å erstatte fossilt energibruk, får alle landsdeler bedret kraftbalanse. Det betyr at det blir mindre behov for opprivende debatter om naturødeleggende kraftlinjer mellom landsdelene, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Ny kraftkrevende industri bør legges til de områdene som får mest strøm til overs. Dette vil redusere behovet for overføringslinjer, er en av konklusjonene i rapporten. Rapporten lanserer også et nytt begrep.





Kraft som ferskvare

– Det er mange Hardanger-saker i Norge. Det er bare å se på kartet, det er ekstremt vanskelig å få fram nye kraftlinjer uten å true verneverdig natur. Derfor lanserer vi begrepet ”kortreist kraft”. Den har de samme fordelene som kortreist mat, lokal kraft lager minst mulig problemer for den totale energi- og miljøpolitikken, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

– Kraft en ferskvare. Det vil alltid oppstå energitap der kraften overføres. Det er ikke mulig å unngå linjeutbygging, men vi må se på den totale energisituasjonen når vi legger nye kraftlinjer, sier Nito-leder Marit Stykket.





Tvil om eksportnytte

Store energitap og vanskelig miljøregnskap er en av årsakene til at rapporten også delvis konkluderer med at det kan være sikrere å bruke overskuddskraften i Norge framfor å eksportere den.

En annen årsak er skadene effektkjøring potensielt har på vassdrag. Effektkjøring av vannkraftverk fører til raskere svingninger i vanninntak og vannutslipp, og kan være en trussel mot naturen.





Aluminiumsproduksjon

Nordland og Troms er de landsdelene som ifølge rapportens beregninger får hele 5 TWh i overskudd i 2020. Det bør industrien utnytte, mener aktørene, og trekker fram muligheten for å etablere en datalagringssentral for Europa.

Et annet forslag er å etablere ny aluminiumsproduksjon i Nordland. Rapporten beregner hvor mye mindre energi som går tapt dersom en eksporterer primæraluminium til kontinentet med skip i stedet for å etablere kraftlinje mellom Nordland og Sørlandet og eksportere kraft videre til kontinentet med sjøkabel.

- INNSPILL TIL NY KLIMAMELDING: Statssekretær Heidi Sørensen tok i mot rapporten under rapportlanseringen mandag.
- INNSPILL TIL NY KLIMAMELDING: Statssekretær Heidi Sørensen tok i mot rapporten under rapportlanseringen mandag. Jannicke Nilsen

Linjetap

Eksport av 9-13 TWh til kontinentet vil hvert år innebære et tap på mellom 15-21 prosent av energien. Til sammenligning vil energibruken ved transport av aluminium bruke kun to prosent av kraftforbruket ved aluminiumsproduksjonen, ifølge rapportens beregninger.

– Nordland får muligheten til å etablere grønne arbeidsplasser. Da motarbeider vi også teknologilekkasje, sier Stykket.





Store utslippsreduksjoner

Rapporten beregner kraftproduksjon og forbruk fram mot 2020 og 2030, for å vise hvor mye kraft som kan være tilgjengelig for nye utslippsreduserende tiltak. Rapporten skisserer store utslippsreduksjoner med utfasing av fossil energi i så godt som hele landet, til fordel for kraft. Tiltakene vil i sum kutte klimagassutslippene med 13 Mt CO2-ekvivalenter i 2020.

Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet sier rapporten er et nyttig innspill til den nye klimameldingen regjeringen jobber med.





Ikke konkludert

– Jeg har ikke lest rapporten ennå, men hvis man klarer å nyttiggjøre kraften der den er og unngå store kraftlinjer, er det beste, sier Sørensen.

– Kan kortreist kraft benyttes i stedet for ny kraftlinje mellom Sima og Samnanger?

– Energimyndighetene mener det er behov for mer kraft til Bergen, men vi har et ekspertutvalg som også skal vurdere dette spørsmålet, sier Sørensen.