De nye store oljefeltene med lave produksjonskostnader befinner seg i de mest korrupte landene i verden. StatoilHydro har allerede virksomhet i en rekke svært korrupte land som Angola, Nigeria, Venezuela, Aserbajdsjan og Libya.
– Skal StatoilHydro være en stor internasjonal oljeaktør, må selskapet bruke smøring for å vinne kontrakter. Mange av landene som har de store oljefeltene har de samme juridiske regimer som vi har. For å vinne i konkurransen må oljeselskaper betale politiske ledere som ofte er de samme personene som gir konsesjoner, sier professor i statsvitenskap ved UiO, Dag Harald Claes.
Signaturbonuser
Statoil og Hydro har tidligere fått kraftig kritikk for å ha betalt såkalte signaturbonuser til oljeland som inngangsbillett til ressursene. Selskapene vet ikke hva disse pengene går til, men de siste årene har både Statoil og Hydro valgt å offentliggjøre beløpene de betaler i signaturbonuser. Det dreier seg om flere hundre millioner kroner.
– Det ville aldri blitt akseptert i Norge eller av EU-kommisjonen at selskaper betaler slike summer, som ingen vet hvor går, for å få innpass på oljefeltene, sier professoren.
Venter flere korrupsjonsskandaler
Claes forventer at det vil komme flere korrupsjonssaker i tiden fremover. – StatoilHydro kan selvfølgelig satse i Alaska, Canada og i Mexicogolfen hvor det er rimelig gode juridiske og økonomiske ordninger. Men det er også svært høye produksjonskostnader her. Hvis de skal inn i områder med produksjonskostnader på bare noen få dollar, må de satse i områder med tvilsomme juridiske regimer.
Også Norwatch og Framtiden i våre hender tror vi vil oppleve flere korrupsjonssaker.
– Den som graver, vil uten tvil finne flere korrupsjonsskandaler knyttet til norske selskaper i utlandet. De største selskapene er blitt mer vare på dette etter Statoil-korrupsjonen i Iran, men man vil nok finne korrupsjon i mindre selskaper. Det gjelder særlig oljeservicebransjen samt enkelte entreprenør- og eiendomsselskaper, sier Mekonnen Germiso, forskningsleder i Framtiden i våre hender (FIVH), som mener man må være på vakt overfor konsulentene som opererer i markedet.
– Jeg vil ikke forhåndsdømme Hydro, men beløpet det er snakk om er så stort at det får alle alarmklokker til å ringe. Tradisjonelle konsulenttjenester krever ikke så store utbetalinger. Mye tyder derfor på at dette kan være penger som 'konsulentene' har gitt videre. De kan ha fungert som mellommenn, sier han.
