Kontrollrom på kroppen

Notater leser du inn med stemmen. Informasjon som du før måtte lete etter i permer, bøker, veiledninger og databaser, henter du fram på et øyeblikk.

Mye tid kan spares hvis feltoperatørene får direkte tilgang til de samme skjermbildene som kontrollromsoperatørene.

Operatører i industrianlegg har til nå vært bundet av kontrollrommene for å kunne overvåke produksjonen. Hele 50 prosent av arbeidstiden går med til å kommunisere med feltoperatørene, ifølge en undersøkelse automatiseringsleverandøren Honeywell har gjort. Undersøkelsen gjaldt under normale driftsforhold i en bestemt bedrift.

Nå fins små og kraftige datamaskiner med trådløs tale- og datakommunikasjon, talestyring, mikroskopiske skjermer og bittesmå videokamera i kommersielt salg. Utstyret er konstruert for å bæres på kroppen. Kroppsbåret datautstyr kan erstatte radiokommunikasjon som informasjonskanal mellom operatører i kontrollrom og operatører ute i anleggene.

Skal forbedres

– Med slikt utstyr kan du spare mannskap, unngå feil, få en prosess som går bedre, redusert stopptid og raskere oppstarter, sier stipendiat Magnus Reigstad ved Institutt for teknisk kybernetikk på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Reigstad deltar i forskningsprogrammet Kiks – kroppsbåret informasjons- og kommunikasjonssystem – ved NTNUs fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon.

Brukbart utstyr er på markedet, men det må videreutvikles for at det skal bli optimalt for industriell anvendelse, ifølge Reigstad:– De store utfordringene ligger i hvordan informasjonen fremstilles og hvordan utstyret bæres og betjenes.

Radiokommmunikasjon

Automatiseringsanlegg i industrien består som regel av en rekke instrumenter ute i fabrikken, sentralt plasserte styringsenheter i tavlerom, og kontrollrom med dataskjermer som operatørene bruker for å overvåke produksjonen og endre styringsvariabler.

Under vedlikeholdsarbeid, eller hvis feil oppstår ute i fabrikken, må en eller flere operatører gå ut i anlegget for å sjekke feltutstyret. Vel framme blir kontakt opprettet med det sentrale kontrollrommet – som regel med toveis radiokommunikasjon.

Ofte har kontrollromspersonalet stor arbeidsbelastning, slik at de som jobber ute i anleggene må vente for å få utført sine oppgaver. Det er heller ikke uvanlig at det oppstår misforståelser på grunn av støy fra omgivelsene eller skurrende radioer. Mye av dette kan unngås hvis feltoperatørene selv får tilgang til den nødvendige informasjonen.

Magnus Reigstad tror at behovet for bærbare kontrollrom ute på oljeplattformer vil kunne øke hvis oljeselskapene begynner å plassere hovedkontrollrommene på land.

Robust

– Et optimalt kroppsbåret kontrollsystem må være robust og takle alle miljø. En god filosofi er at det ikke skal være nødvendig å avslutte arbeidsoperasjonen for å hente informasjon, mener Reigstad.

Utstyret må ikke hindre operatører som bærer både hjelm, briller og øreklokker i å utføre sine oppgaver i områder med støy, støv, fuktighet og eksplosjonsfare.

Ledningskaos kan være et stort problem for operatørene som rigger seg til med kroppsbåret informasjonsystem. Ved å bruke trådløs kommunikasjon som Bluetooth eller tilsvarende mellom PC, hodesett og pekeredskap/tastatur kan problemet løses.

Store krav stilles også til programvarens brukervennlighet når operatøren ikke kan benytte vanlig mus og tastatur for å manøvrere seg rundt i skjermbildene. Lang ventetid for å starte programvare og å koble seg til seg til de sentrale systemene vil også gjøre utstyret mindre anvendelig. Det beste vil være om systemene kan være permanent oppkoblet. Neste generasjon mobiltelefonsystemer kan virkeliggjøre dette.

Øyet som peker

Håndholdte datamaskiner kan i mange tilfeller gjøre jobben. Men ofte er begge hender tilsmusset eller opptatt med arbeidsoppgaver. Da kan det være nyttig å bruke stemmen til å hente informasjon direkte opp på en skjerm som befinner seg i synsfeltet.

Men talekommunikasjonen har begrensninger i industrimiljø med mye støy, eller hvor det er andre mennesker i nærheten som snakker. Det er også vanskelig å peke ut objekter med hjelp av stemmen. En løsning på problemet kan være systemer som følger øyets bevegelse. Da kan du peke ut objekter ved å se på bestemte steder på skjermen.

– En annen mulig løsning er å konstruere et system som sporer kroppens bevegelser og retning. Du kan få status på utstyret ved å peke på det, sier Reigstad.

Skjermbilde i øyet

Mange har erfart at det kan være vanskelig å lese skjermbilder i dagslys. De løsningene som finnes på markedet i dag bruker enten et håndholdt display, eller skjermer som plasseres foran øyet og gir illusjonen av å se på en stor skjerm.

The Human Interface Technology Laboratory (HITL) ved University of Washington, Seattle, har utviklet en prototyp på en displayløsning som projiserer skjermbildet direkte på øyets retina –Virtual Retinal Display (VRD).

Målet er å lage et fargedisplay som er så lite at det kan monteres på briller, kan leses i dagslys, har høy oppløsning, et synsfelt på minst 100 grader, muligheter for å se gjennom displaybildet og lavt strømforbruk.

Micro Vision Inc. i Seattle finansierer prosjektet og har eksklusive rettigheter til å produsere og distribuere VRD.