HASTER: Bygegropen er allerede i ferd med å bli gravd ut til parkeringskjeller. Men plusshuset som skal kommer her er i en så tidlig fase at arkitektene ikke engang har tegnet det. Nå skal ting skje fort, jakten på rådgivere er allerede i gang. (Bilde: Joachim Seehusen)
OVERSKUDD: Powerhouse skal, i tillegg til varmepumpe med sjøvann som varmekilde, bruke både sol og vind for å dekke energibehovet. Sammen skal det gi mer energi enn bygget og brukerne bruker. (Bilde: Powerhouse)

Kontorbygg blir kraftverk

  • Bygg

Plusshus

Et plusshus er et bygg som totalt sett, i hele levetiden fra produksjon av materialene, transport, oppføring, drift av bygget og til sist dekomponering, leverer mer energi enn det bruker.

Slike hus er ført opp lenger sør. Ambisjonene i EU er at slike bygg etter hvert skal bli standardbygg.

Aktørene bak konseptet Powerhouse i Trondheim er alle overbevist om at det er gjennomførbart med materialer og teknologi som allerede er tilgjengelig.

I november i fjor lanserte Hydro og miljøstiftelsen Zero for første gang planene om å bygge et hus som i hele livsløpet kan levere mer energi enn det bruker.

Raskt fikk de Entra Eiendom, Skanska og Snøhetta med på laget. Konseptet bærer navnet Powerhouse og blir på knapt 10 000 m 2.

Grunnarbeidene er allerede i gang på tomten, men Snøhetta har ikke tegnet noe og prosjekterende er ikke hentet inn. Nå haster det.





Innovasjon

– Vi er i samtaler med flere rådgivere, interessen er stor, sier Per Ola Ulseth, konserndirektør i Skanska.

– Dette kommer til å skape innovasjon i byggenæringen, ikke bare for produkter men også for læring og prosesser. Et slikt trøkk på innovasjon har vi ikke hatt i byggenæringen på mange år. Vi har sett at ved å være litt dristig og ta noen sjanser så hever vi oss. Norge ligger dessverre litt etter andre land, sier Ulseth.

AMBISIØSE: Fire av disse vil sette en ny standard for miljøbygg i Norge, og håper på støtte fra den femte.Fra venstre: Konserndirektør Per Ola Ulseth fra Skanska, dagllig leder Ole Gustavsen fra Snøhetta, administrerende direktør Olaf Kyrre Johansen fra Entra Eidendom, konserndirektør JØrgen Rostrup fra Hydro, næringsminister Trond Giske og Einar Håndlykken, daglig leder i Zero.
AMBISIØSE: Fire av disse vil sette en ny standard for miljøbygg i Norge, og håper på støtte fra den femte.Fra venstre: Konserndirektør Per Ola Ulseth fra Skanska, dagllig leder Ole Gustavsen fra Snøhetta, administrerende direktør Olaf Kyrre Johansen fra Entra Eidendom, konserndirektør Jørgen Rostrup fra Hydro, næringsminister Trond Giske og Einar Håndlykken, daglig leder i Zero. Joachim Seehusen

Ny standard

Kyrre Olaf Johansen, administrerende i Entra Eiendom gir full støtte.

– Energipositive bygg vil sette ny standard. Kommersielt skal vi gjøre dette bedre enn tradisjonelle bygg. Vi må øke innovasjonen i næringen, sier Johansen. og støtter Ulsets ønske om en mer innovativ byggenæring enn vi har i dag.

Som utleier merker han at interessen hos bedrifter begynner å vri seg fra utelukkende å tenke beliggenhet og pris til også å tenke energibruk og miljø.





Stor dag

Ole Gustavsen fra Snøhetta var minst like fornøyd med de høye ambisjonene.

– Dette er en stor dag for Snøhetta, vi har jobbet med slikt i mer enn ti år men vi har ennå til gode å få bygge noe. Jeg er glad for at vi nå er i gang. Bransjen må være med fremoverlent, understreket han.





Systemer mangler

Så langt ser det ut til at sviktende regelverk fra myndighetene er blant de større utfordringene. Overskuddsenergien som plusshuset skaper må brukes til noe, og i Norge er det i dag ingen ordninger for å levere strøm til nettet. I nabolandet Sverige kan selv en bolig levere strøm.

– Vi skal se på løsninger for at det skal bli mulig å levere til nettet, sa næringsminister Trond Giske.

Men han ville ikke love noe.

– Det er ikke mitt departement, men jeg skal ta det opp med Olje- og energidepartementet.





ENTUSIASME: Kyrre Olaf Johansen, Ole Gustavsen og Jørgen Rostrup i ivrig diskusjoln med næringsminister Trond Giske ved tomten der det nye plusshuset skal bygges.
ENTUSIASME: Kyrre Olaf Johansen, Ole Gustavsen og Jørgen Rostrup i ivrig diskusjon med næringsminister Trond Giske ved tomten der det nye plusshuset skal bygges. Joachim Seehusen

Pilotbygg

Powerhouse kan bli det første pilotbygget til forskningssenteret ZEB, Zero Emission Buildings. ZEB har i lang tid vært på jakt etter gode pilotbygg. Så langt har ingen oppfylt tilstrekkelig mange av kravene til reell nyutvikling, innovasjon og høy miljøprofil som ZEB stiller.

Nå er leder av ZEB, professor Anne Grete Hestnes ved NTNU optimist.

– Vi håper dette kan bli et pilotbygg, det virker veldig lovende, sier hun.

Både Skanska, Snøhetta og Hydro er med i ZEB, og ønsker å få bygget inn som del av forskningen.

Det er allerede bestemt at det skal være et møte mellom Powerhouse og ledelsen i ZEB for gå gjennom mulighetene for et samarbeid.

Les også: Energipositivt bygg i pluss

– Støtt heller effektivisering

INNOVASJON: Per Ola Ulset fra Skanska gleder seg til å være med på et prosjekt der innovasjon og nyutvikling står helt sentrlt. Innovasjon er mangelvare i byggenæringen, mener han.
Skal snu hver stein INNOVASJON: Per Ola Ulset fra Skanska gleder seg til å være med på et prosjekt der innovasjon og nyutvikling står helt sentrlt. Innovasjon er mangelvare i byggenæringen, mener han. Joachim Seehusen

Skal snu hver stein

Prosjektet er i så tidlig fase at deltakerne knapt har rukket å tenke på løsninger. Enkelte forhold peker seg likevel ut.

– Vi skal snu hver stein. Så er det viktig å jobbe med premissene for bygget før bygget blir tegnet.

Han ser for seg at det bør ligge ved vannkanten. Dert gir gode muligheter for å bruke sjøvann som varmekilde i en varmepumpe. Så bør det ligge i åpent terreng, slik at tilgangen både på vind og sol blir så god som mulig. Solceller er en selvfølge, kanskje også solfangere. Vindmøller på taket er allerede på blokka som en mulig kraftkilde. Bygget bør også ligge nær andre bygg for nødvendig utveksling.

Vakuumisolasjon

Det nye bygget oppfyller samtlige av disse kravene. Både Pirbadet og et større konferansehotell ligger rett ved siden av.

Tettheten må selvfølgelig være av beste klasse. Men ingen av prosjektdeltakerne ser for seg veldig tykke vegger og sjansen at det bllir brukt mineralull i veggene er liten.

Vakuumisolasjon eller andre nye materialer kan være en løsning.

Høyst sannsynlig blir det en konstruksjon med stål og betong som bærende elementer. Det er for stort til at noen av deltakerne ser trekonstruksjon som aktuelt.

Les også: Statlige bygg leverer strøm

Trondheim vil ha verdensrekord

Lover rekordhotell