Konkurranse om romturisme

  • naturvitenskap

Foreløpig har ytterst få hatt muligheter til å realisere drømmen.

Mangemillionærene Dennis Tito fra USA og Mark Shuttleworth fra Syd-Afrika måtte betale russerne omkring 20 millioner dollar for trening, transport og en ukes opphold i Den internasjonale romstasjonen.

Tito og Shuttleworth ble i mediene omtalt som romturister. Det er et lite dekkende uttrykk når prisen og den forholdsvis lange, grundige treningen tas i betraktning. Med romturisme menes gjerne noe flere har råd til, noe som ikke krever lange forberedelser og som likevel er rimelig sikkert.

En studie utført av Nasa og Space Transportation Association i 1998 antyder at en billettpris på 50 000 dollar for en svipptur opp i rommet kan åpne for et marked på 500 000 passasjerer per år.

Enklere og billigere

For å stimulere til en enklere og billigere adgang til rommet, ble Ansari X Pris-konkurransen etablert i mai 1996: 10 millioner dollar tilfaller den eller de som først sender et privat finansiert romfartøy til en høyde av 100 km med tre personer (eller én person pluss 90 kg ballast for hver av de to andre) i en ballistisk eller suborbital opp og ned bane, lander trygt, og gjentar bedriften med samme romfartøy i løpet av to uker.

I så måte kan den betraktes som romalderens versjon av prisene som fremmet flyvningen i første halvdel av det forrige århundret. Det var for eksempel Orteig-prisen på 25 000 dollar som inspirerte Charles Lindbergh til den banebrytende soloflyvningen fra New York til Paris i mai 1927.

26 deltakere

I begynnelsen av juni hadde Ansari X Pris-konkurransen 26 deltakere fra syv land, og løsningene som er kommet opp varierer ganske mye.

Ett av konseptene går ut på å bruke et jetfly til å frakte et lite, flylignende romfartøy opp i en viss høyde der en rakettmotor tar over. Et annet vil benytte verdens største heliumballong for å løfte et rakettdrevet fartøy, et tredje er basert på bruk av en rakett som kan minne om en V-2 fra den andre verdenskrig. I et fjerde vil en rakett starte fra vertikal stilling flytende i vann.

Konkurransen er naturligvis ikke farefri, men sikkerhetsaspektet er tillagt stor vekt. Deltakerne må rette seg etter de lover og regler som gjelder for landet eller området der starten skjer, og for USA betyr det at FAA (Federal Aviation Administration) må gi lisens.

Peter Diamandis, initiativtaker og leder for X Prize Foundation, uttalte i slutten av april at konkurransen trolig vil være avgjort i løpet av tre til fem måneder. Innen utgangen av året kan framtidas reisemåte for masseturisme i rommet være avklart.

Gode vinnersjanser

Slik det ser ut nå har det amerikanske selskapet Scaled Composites, LLC gode vinnersjanser. Selskapet holder til ved Mojave-flyplassen ikke langt fra Edwards Air Force Base og Nasa´s Dryden Flight Research Center i California. Det ledes av den anerkjente aerodynamikeren Burt Rutan, som opp gjennom årene har konstruert en rekke utmerkede fly med uvanlig form og utstrakt bruk av lette, sterke komposittmaterialer.

Et eksempel er Voyager, som i tidsrommet 14-23 desember 1986 fløy Jorden rundt uten mellomlanding og brenselfylling i luften.

Scaled Composites bidrag er bæreflyet White Knight i kombinasjon med det flylignende, tremanns romfartøyet SpaceShipOne. En av sponsorene er Microsoft-gründeren Paul G. Allen.

White Knight som har to jetmotorer, vil løfte SpaceShipOne til rundt15 000 meter, det vil si til en høyde over 85 prosent av atmosfæren. Etter slipp tennes en hybrid rakettmotor (fast brensel, flytende oksidasjonsmiddel) som brenner i omkring 80 sekunder og i nesten vertikal stigning øker hastigheten til bortimot 4 000 km/h.

Etter brennslutt fortsetter SpaceShipOne til toppunktet på 100 km før det faller mot den tettere delen av atmosfæren. Under vektløshet-perioden på tre-fire minutter heves de to halebommene og bakkanten av vingene slik at luftmotstanden økes. Oppbremsningen varer litt over et minutt, hvoretter halebommene og vingebakkanten senkes.

Vanlig glideflukt fra 24 km til landing i moderat hastighet på Mojave-flyplassen tar 15-20 minutter.

FAA har gitt nødvendige lisenser, og 21. juni vil første forsøk på å nå 100 kilometer gjennomføres. SpaceShipOne vil da fly kun med pilot og uten ballast. Likevel vil dette være en milepæl og et viktig skritt på veien.