Kongsberg tilbyr professorat

Kongsberg Gruppen i samarbeid med Høgskolen i Buskerud (HiBu) ber statsråd Kristin Clemet om ikke å kutte 15 studieplasser ved HiBus datatekniske linje. Tilgangen på kompetent arbeidskraft er en av de mest kritiske faktorene for videreutviklingen av Kongsberg Gruppen, understrekes det i brevet, som ble sendt 26. oktober. Kongsberg Gruppen er i nesten desperat mangel på dyktige teknologer. Av 4000 ansatte utgjør sivilingeniører og ingeniører vel 60 prosent av arbeidsstokken. Nærmere 70 prosent av verdiskapingen ligger i intelligent bruk av programvare.

På denne bakgrunn foreslår Kongsberg Gruppen og Hibu at det opprettes et fulltidsprofessorat ved ingeniørutdanningen i Kongsberg med henblikk på gi muligheter for et mastergradsstudium ved Hibu.

Enestående tilbud

– Vi er villige til å betale halve lønnen for professoratet pluss at vi stiller til disposisjon to personer for professor II stillinger ved Hibu. Vi mener at dette er et unikt tilbud til høgskolesystemet. Tidligere har utdanningen av ingeniører ikke vært vurdert i tillegg til at samarbeidet med høgskolen har vært for dårlig, forteller konserndirektør Even Aas i Kongsberg Gruppen.

En av årsakene til det store behovet for høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er at Kongsberg Gruppen gjennom Kongsberg Defence and Aerospace har inngått utviklingskontrakter på 900 millioner kroner med Lockheed Martin i forbindelse med levering av nye fregatter til det norske sjøforsvaret. Det gjelder radarsystemer med tilhørende kontroll og ildledningssystemer. I tillegg gjør Kongsberg Simrad stor suksess med sine produkter beregnet for maritim sektor og offshorebransjen.

Lang omstilling

Hele kongsbergsamfunnet har vært under omstilling siden konkursen ved Kongsberg Våpenfabrikk i 1986. Strukturen i næringslivet er nært knyttet til utvikling av programvare og IT.

– Den industrielle aktiviteten er dynamisk og direkte rettet mot områder som antas å ha store verdiskapingsmuligheter i de kommende år. Å videreutvikle industriklyngen på Kongsberg krever kompetansemiljøer som sikrer rekruttering til industrien. Konkurransefortrinnet forsterkes i tette koblinger mellom utdanning og industri, understrekes i brevet til statsråd Clemet.

Høgskolen i Buskerud har i over ti år samarbeidet nært med Kongberg-industrien i å etterutdanne ingeniører og sivilingeniører. Gjennom Kevit, Kongsberg etter- og videreutdanning i informasjonsteknologi, har over 1500 studenter og 118 bedrifter forbedret sine kunnskaper i IT. – Samarbeidet med Høgskolen er særs viktig når nye systemer skal utvikles. Da kan høgskolen skreddersy kurs for oss, slik at vi blir oppdatert og får innføring i de nyeste metodene for å utvikle mest mulig feilfri programvare til beste kvalitet, forteller Bente Hallingstad ved Kongsberg Defence and Aerospace. – For oss er det viktig at vi kan levere programvare etter Forsvarets standarder. Kevit-organisasjonen kan tilby de kurs vi har behov for i løpet av kort tid, eller just-in-time-levering av kunnskap.

Kevit er integrert i Høgskolen virksomhet. – Vi anser at dette er styrken for Kevit. Alt for mange har gjort den feil å etablere kurs og etterutdanning som en separat virksomhet. Dermed har det blitt vanskelig å koordinere dette med høgskolenes øvrige gjøremål, forteller Widar Hvamb. Han er tidligere rektor ved HiBu og en av initiativtagerne til Kevit. Han er i dag generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet.

Kevit er utviklet i samarbeid med University of Strathclyde, som kan tilby studenter mastergradsstudier gjennom Kevit.