1600 nye sivilingeiørstudenter ble immatrikulert 15.08.06 ved NTNU i øsende regnvær. (Bilde: NTNU Info/Geir Mogen)
Tekna-stand på Gløshaugen under immatrikuleringen 06. Kunnskap. Realfag. Utdanning (Bilde: Mona Sprenger)
1600 nye sivilingeiørstudenter ble immatrikulert 15.08.06 ved NTNU i øsende regnvær. (Bilde: NTNU Info/Geir Mogen)
Svein Remseth, leder av studieprogrammet Bygg og miljøteknikk, deler ut immatrikuleringsbevis til de nye studentene på Bygg og Miljøteknikk (Bilde: Mona Sprenger)
Bilde. Gutt med turkis paraply Jonas Fløtre fra Lørenskog - Jeg skal begynne på produktutvikling og produksjon. Jeg tror det blir gøy å effektivisere maskiner. Er du dyktig kan du bli headhuntet. (Bilde: Mona Sprenger)
Per Christian Hammer fra Kolbotn. Student ved NTNU, siv.ing. portrett (Bilde: Mona Sprenger)
Alfred Håvardsholm fra Stavanger. Siv.ing.studiet ved NTNU. Immatrikulering 2006 (Bilde: Mona Sprenger)
Emmy Reehorst fra Oslo. Student ved NTNU (Bilde: Mona Sprenger)
Håkon Ådnanes fra Stord. Strudent ved NTNU (Bilde: Mona Sprenger)
studetner spiser lunsj på Gløshaugen. Bildet er tatt ovenfra. (Bilde: Mona Sprenger)

Konger og dronninger på Gløshaugen

  • Karriere

Smilene sitter løst om dagen på Gløshaugen.

I hvert fall på de naturvitenskapelige fagene, som i år er nummer to på listen over utdanninger med størst økning i søkermassen. Trenden er snudd, etter nesten ti år med stadig nedgang i antall søkere.

– Årets søkertall overgikk våre forventninger. På sivilingeniørstudiet hadde vi 15 prosent økning. Det er bra at teknologifagene igjen er i god vekst. Ikke bare for NTNU, men for nasjonen som har behov for ingeniører, sier rektor Torbjørn Digernes til Teknisk Ukeblad.



Rekordmange jenter

I år har også rekordmange jenter søkt seg til NTNUs teknologistudier. Antall jenter som får tilbud om studieplass ved masterstudiene i teknologi har steget fra cirka 20 prosent i 2005 til i overkant av 27 prosent i år.

– Jenteandelen øker over hele linja, men aller mest på bergfag, kjemi og energi og miljø. Kjemi har alltid hatt en høy jenteandel, mens bergfagene har tradisjon for å være mer mannsdominerte, sier seksjonsleder i studieavdelingen Catharina Lindheim. Hun gleder seg over at jentene fosser frem.



Glede på Bygg

– Så dere alle jentene på immatrikuleringen. De var godt synlige i salen, sier leder av studieprogrammet bygg og miljøteknikk Svein Remseth til sine kolleger Asbjørn Hovd og Arne Aalberg. De nye byggstudentene har nettopp fått utdelt sitt bevis på at de er tatt opp som studenter ved NTNU. Alle er såre fornøyd med tingenes tilstand. Her er jenteandelen på første årskull på omlag 30 prosent.

– Vi er meget fornøyd. Dette er et usedvanlig bra opptak, sier Arne Aalberg, som er rekrutteringsansvarlig ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

I år hadde 447 søkere bygg som førstevalg til 1. årskurs og 136 til 4. årskurs.

– Dette gjør at vi er et av de teknologiske studieprogrammene som har aller best forhold mellom antall søkere og antall studieplasser. Vi får dyktige studenter. Nå må vi levere, den beste reklamen er fornøyde studenter.



Hard kamp om studentene

Stemningen var en helt annen på bygg og miljøteknikk på slutten av 90-tallet. Antallet søkere var rekordlavt, og det var ingen andre opptakskrav enn riktig fagkombinasjon fra videregående skole.

– Da var det mange av studentene som sleit, forteller professor og instituttleder Asbjørn Hovd. Siden den gang har fakultetet i samarbeid med næringslivet arbeidet for å gjøre studiet mer kjent og attraktivt.

– Det er mange som har vært med og dratt lasset.



Neste nedtur

Hovd har gjennom 36 år sett mange oppturer og nedturer i byggenæringen. Og søkertallene har svingt deretter.

– Det er hard kamp om studentene, for det er færre og færre som tar fordypning i matematikk og fysikk på videregående. Når vi nå går fram, går andre fag tilbake, sier Hovd, som tror at én årsak til økningen i antallet søkere på bygg og miljøteknikk kan være at IT-boblen sprakk.

– Nå leser studentene i avisene at det er gode tider og at det er lett å få jobb i byggenæringen. Det skal derimot ikke mange negative oppslag til før studentene velger andre fag, sier Aalberg. Han har tidligere opplevd at bedrifter har lovet studentene gull og grønne skoger, uten å kunne tilby en eneste jobb da de var klare for arbeidsmarkedet.

Det tar fem år å utdanne en sivilingeniør og mye kan endre seg på den tiden. Når kommer neste nedtur?