Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Ny samferdselsminister; Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Tove K. Breistein)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Joachim Seehusen)
Kommunal og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Bilde: Joachim Seehusen)

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa: – Til tider ensomt å være kjent politiker

  • nettarkiv

Magnhild Meltveit Kleppa hadde bestemt seg for at politikk skulle hun ikke ha noe med å gjøre. Det forsettet sprakk. Så hadde hun bestemt at 16 år på Stortinget fikk være nok, hun skulle ikke ta gjenvalg. Nå er også det forsettet i ferd med å sprekke, og kommunalministeren vurderer å stille som kandidat nok en gang.

– Ja, mot alle odds. Denne perioden skulle være den siste. Men nå har jeg fått noen veldig kjekke oppfordringer som har ført til at jeg har bevilget meg selv en ekstra tenkerunde.

– Jeg slang innom flere ungdomsorganisasjoner, både her og der, og bestemte at nei, dette var ikke noe for meg. Men da jeg kom hjem til Hjelmeland og ville ha den første barnehagen på plass, tryggere skolevei og mer barne- og ungdomsarbeid, gikk det opp for meg at det er kommunestyret som bestemmer.

Noe annet parti enn Senterpartiet har aldri vært aktuelt.

– Nei, for meg er sosial og geografisk utjevning viktig, det betyr Senterpartiet. Og som statsråd arbeidsdager som er minst 12-14 timer lange, ofte enda lengre.

Kleppa vil ikke uten videre fortelle hva som er verst med å være en kjent rikspolitiker.

– Først vil jeg si hva som er best. Jeg er leder for et departement som betyr veldig mye for mange enkeltpersoner i landet. Jeg kan arbeide for gode lokale velferdstilbud, mer sosial boligpolitikk og en offensiv distrikts- og regionalpolitikk. Det er fantastiske temaer å bruke arbeidsdagen på.

– Det verste er at de regner ikke med meg på Hjelmeland lenger. Jeg klarer ikke følge med i lokalsamfunnet mitt. Merkedager, til og med dødsfall, går meg forbi. Og til tider er det ensomt.

Det er nå 23 år siden den siste stortingsmeldingen om byggenæringen ble lagt frem. I november i fjor sa statsråden til Teknisk Ukeblad, at det høres ut som en god idé å lage en ny, og at hun ville vurdere det.

Hva har vurderingene ført til?

– Siden du spurte om det første gang, har jeg oppdaget at jeg til stadighet beveger meg i grenseland mot andre departementer. Nå gjør jeg det igjen, for hvis det skal lages en stortingsmelding om byggenæringen, så er det faktisk Nærings- og handelsdepartementets ansvar. Jeg vil drøfte det med Dag Terje Andersen (nærings- og handelsminister, red.anm.), men jeg har ikke gjort det ennå.

Betyr det at du mener det er behov for en slik stortingsmelding?

– Ja. Men jeg tenker på mitt engasjement innen helse, sosial og litt av hvert. Jeg må passe meg.

Du viser til Næringsdepartementet, men byggenæringen ser KRD som det viktigste departementet?

– Det har jeg oppdaget. Da jeg satt i Stortinget som leder av kommunalkomiteen, så jeg ikke det så klart. KRD har ansvaret for koordinering, for byggekostnadsprogrammet, for BE og andre forhold. Da vi arbeidet med Soria-Moria-erklæringen, var det ingen av oss som tenkte på å varsle noe om byggenæringen.

Regjeringen forbereder en innovasjonsmelding. Gjør du noe for å sørge for at byggenæringens behov blir tatt opp i den meldingen?

– For det første var det der en nyttig påminnelse. Men igjen, det er Næringsdepartementet som er ansvarlig for innovasjonsmeldingen.

Magnhild Meltveit Kleppa vender seg mot en av departementets ansatte som er til stede.

– Har vi sendt noen innspill til den meldingen?

Danskene har en obligatorisk forsikring mot byggefeil som har redusert feilraten betydelig. Kan det være aktuelt i Norge også?

– Nei. Vi har behandlet det. Vårt svar er de endringene som skjer i ny plan- og bygningslov. Der blir det innført en femårsfrist for reklamasjoner, og vi styrker kontrollen og innfører uavhengig tilsyn. Så innfører vi en obligatorisk ferdigattest. Vi tror at dette vil bidra til å redusere feilraten betydelig.

– Arbeidstilsynet har stengt 128 skoler på åtte år. Hva er din kommentar til det?

– Jeg er stolt av å være med i en regjering som har styrket kommuneøkonomien med 21 milliarder kroner så langt, og varslet nærmere sju og en halv milliard til i 2009. Manglende vedlikehold er et av flere eksempler på at kommuneøkonomien har vært holdt for stram. Det er dårlig forvaltning ikke å ha mulighet til å vedlikeholde egne bygg.

Så har vi KOBE-programmet som skal sikre kunnskapsutvikling og overføring. For teknisk sektor, spesielt vann og avløp, tror jeg kommunene, i tillegg til å mangle penger sliter med manglende kompetanse. Jeg tror det er mye å hente på interkommunalt samarbeid.

BE får et meget stramt løp for å få ferdig nye forskrifter til plan- og bygningsloven. Det løpet er så stramt at noen frykter det kan gå ut over kvaliteten til forskriftene?

– Selv om behandlingen i Stortinget er utsatt, pågår arbeidet med forskriftene for fullt. De skal være klare til å sendes på høring før årsskiftet, og det skal likevel være rom for å ta hensyn til endringer om Stortinget beslutter det.

Din forgjenger, Åslaug Haga, lovet å styrke Statens Bygningstekniske Etat, men lite er skjedd?

– Gjorde hun det?

Det blir taust, lenge.

– Jeg må tenke meg godt om, hun er jo partileder. Vet du, jeg kan verken si ja eller nei nå, jeg kan jo ikke røpe noe fra statsbudsjettet for neste år, men jeg har oppdaget at BE gjør en meget viktig jobb

Selv ønsker BE å øke prisen på sentral godkjenning, det krever stortingsbehandling og forskrift.

– Jaha. De holder jo til rett borti veien her, jeg har besøkt dem, men skjønner nå at vi har mer å snakke om.

Hva er ditt fremste ønske som politiker?

– Det er mye det, i denne sammenhengen bør jeg vel holde meg til bygg. Da ønsker jeg å bidra til at alle i Norge har en trygg og god bolig å organisere hverdagen sin ut ifra. Jeg vil berømme arbeidet som deler av byggenæringen gjør selv for å sikre seriøsitet i næringen. Jeg har veldig stor tro på Startbank, og jeg har sendt brev til alle landets kommuner der jeg informerer om at Startbank er et verktøy for å sjekke seriøsiteten til en bedrift.

I løpet av de siste 90 dagene er du sitert eller omtalt i mediene 400 ganger. Det plasserer deg på 13. plass blant regjeringens 19 medlemmer. Er du fornøyd med det?

Nei.