(Foto: Technoport/Terje Pedersen/NTB scanpix)

KOMMENTAR: GRÜNDERE OG INNOVASJON

«Nøkkelen til en entreprenøriell stat ligger godt gjemt i de innerste gangene i Finansdepartementet»

Hvem skal skape de bærekraftige nye arbeidsplassene? spør bidragsyter Gøril Forbord.

Hvordan skal norsk økonomi komme seg velberget inn i en modus hvor veksten er bærekraftig?

Et helt essensielt spørsmål, og som viktige spørsmål flest så finnes det ingen enkle svar. Derfor er det også delte meninger om hvilke grep som bør prioriteres, men det synes å være enighet om at innovasjon og entreprenørskap spiller en viktig rolle.

Det siste halvåret har våre illusjoner om norsk økonomi falt i grus. Selv om mange av oss fortsatt fnyser litt av tanken på at oljens tid som motor for norsk velstand er over, så er den trolig det. Finansministeren sa nemlig akkurat det da hun talte til handelsnæringen i januar.

Hun forklarte at hvis vi klarer å øke produktiviteten bare med 0,2 prosent per år, så vil det bety mer for vår velstand om 50 år enn avkastningen av hele oljeformuen. Kort tid etter kom produktivitetskommisjonens rapport. Den fortalte oss at vi sårt trenger en omstilling av norsk økonomi. Vi må skape nye arbeidsplasser, erobre nye markeder og utvikle nye og bedre produkter.

Usikkerhet er nødvendig

Det er fristende igjen å spørre: Hvordan skal vi få til det?

Men et enda viktigere spørsmål er: Hvem er vi?  Hvem skal skape de bærekraftige nye arbeidsplassene? Sentralt i dette svaret står gründeren, eller entreprenøren om du vil.

En entreprenør beskrives gjerne som en person som er villig til å leve med usikkerhet.

Hvis det ikke er en viss usikkerhet inne i bildet når man skal skape noe nytt,  er det trolig lite nytt å melde.

Usikkerhet innebærer som kjent større eller mindre grad av risiko. Entreprenører finner ofte gode løsninger på risikostyring og har en sterk intern drivkraft som ikke nødvendigvis er drevet frem av finansielle krefter. De som lykkes er ofte målbevisste og flinke til å fokusere på det behovet som nyskapingen skal dekke.

Noen mener man er født sånn, jeg mener man kan bli sånn. Jeg tror at det entreprenørielle tankesettet, eller gründermentalitet som er en bedre norsk oversettelse, kan læres. Noe annet hadde for øvrig vært deprimerende nyheter for finansministeren.

Flere med gründermentalitet

For at vi skal få til den omstillingen som finansministeren ønsker seg og den bærekraftige veksten som er kritisk for klima og verdens framtid, trenger vi flere med gründermentalitet.

Jeg sier ikke at alle skal gjøre som den tradisjonelle gründeren som slutter i en fast jobb for å forfølge en vill idé. Men bak alle endringer og forbedringer som skjer i samfunnet, det være seg i finansdepartementet, i fylkeskommunene, i de store industribedriftene eller i det etablerte næringslivet står det et menneske som ønsker å skape noe nytt og  bedre.

En sjelden gang lykkes man kanskje alene, men som oftest i samarbeid med andre likesinnede.

Bak ethvert nytt produkt, nye tjeneste, nye prosess, ny politikk eller nye regler står det risikovillige, målbevisste personer som ikke er redde for usikkerhet. Eller lar ønsket om å skape noe nytt og bedre, overskygge frykten for å feile.

Forsvinnende små midler

Men individene og næringslivet klarer ikke dette alene. Vi trenger også en entreprenøriell stat.

På tu.no kunne vi for noen dager siden lese om en omfattende undersøkelse fra Sverige som viste at hver sjette ingeniør har en idé som kan lede til et kommersielt produkt eller tjeneste som igjen kan skape nye jobber. I over halvparten av bedriftene blir ikke denne typen ideer fulgt opp. Det er liten grunn til å tro at det er særlig annerledes her hjemme.

Jeg har jobbet med å følge opp tilsvarende ideer fra forskere ved NTNU på NTNU Technology Transfer. De får sin finansiering blant annet fra FORNY2020 som er forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping. Inntil nylig utgjorde dette programmet komiske 0,5 prosent av den totale forskningsinnsatsen.

At nevnte finansminister økte bevilgningene til programmet med nesten 40 prosent i 2014 er kjempebra, men i takt med økt bevilgning til forskningen generelt så utgjør det fremdeles en forsvinnende liten andel av forskningsinnsatsen. 

Vi kan føle oss trygge på at mange av disse forskningsbaserte ideene ikke får tilstrekkelig oppfølging.

Men det stopper ikke her. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon som gir verdiskaping og produktivitetsvekst før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdier. Veien fra idé til praktisk anvendelse er lang og kostbar, den er full av usikkerhet og preget av særdeles høy risiko.

For hvem vet vel hvilken idé som har livets rett? Usikkerheten er så stor at det heter seg at kun en av ti vil lykkes.

Å planlegge med tap

Hvilket igjen bringer meg tilbake til kommisjonens 0,2 prosent produktivitetsvekst.

Hvordan skal Siv Jensen og finansdepartementet legge til rette for det? De kan begynne med å adoptere gründermentalitet og bli en lite knepp villigere til å leve med usikkerhet. Nøkkelen til en entreprenøriell stat ligger nemlig godt gjemt i de innerste gangene i finansdepartementet.

Norge må lære å leve med mer usikkerhet enn hva vi gjør i dag.

Vi må akseptere høyere risiko, altså innkalkulere tapene, på områder som er viktige for fremtiden til vår økonomi og dermed også vår fremtidige velferd.

Der vi på individnivå snakker vi om en tobarnsmor som sier opp sin faste jobb for å bli daglig leder i et lite oppstartselskap, vil det på statlig nivå handle om å legge langt bedre til rette for at en større andel av den enorme summen som brukes på offentlige anskaffelser er innovative anskaffelser med tilhørende usikkerhet og risikoprofil.

Jeg tror ikke alle svarene ligger i det entreprenørielle tankesettet, men jeg mener det er viktig å sette fokus på det.

Bærekraftig vekst

Å skape bærekraftig vekst krever at det entreprenørielle tankesettet, skapergleden og gründermentaliteten gjennomsyrer oss alle.  Ikke bare forskere, seriegründere og innovasjonbyråkrater, men alle sammen.

Dag Solstad skriver om Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land. I motsetningen til Pedersens vekkelse som ikke nødvendigvis gagnet landet, så mener jeg at denne vekkelsen i aller høyeste grad gjør det.

Vi må tørre å bli en nasjon med skapere. Vi må tørre å bli en stat som tar risiko. For hvis ikke vi i trygge Norge gjør det, hvem i all verden skal gjøre det da?

La gründermentalitetene hjemsøke vårt land og skape bærekraftig vekst.

Gøril Forbord er daglig leder i Technoport, som 18. og 19. mars arrangerer innovasjonskonferansen Technoport15 i Trondheim.