(Bilde: Colourbox)

KOMMENTAR: INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

«Inkluderende arbeidsliv, my ass»

Vi liker å tro at vi har kommet langt i Norge, men det har vi faktisk ikke.

Alt for mange virksomheter lar være å ansette damer som er gravide, homofile, fra andre nasjonaliteter eller personer med nedsatt funksjonsevne. Vi liker å tro at vi har kommet langt i Norge, men det har vi faktisk ikke. Det bli fort en falsk hvilepute.

Etter 13 år i IKEA har mangfold blitt en del av min hverdag og noe helt naturlig. Har nesten ikke tenkt at dette bør være et tema engang.

Vi har vunnet mangfoldspriser og jeg har også selv vært leder i et varehus med 51 ulike nasjonaliteter.

Da jeg startet for meg selv og fikk oppleve hvor dårlig det stod til med mangfoldet i norsk næringsliv og andre virksomheter fikk jeg nesten sjokk. Her er det mange hvite middelaldrende menn i sort dress, til nøds mørkeblå.

Hvor er resten av folka?

Er mangfold noe sært?

Mange mener at mangfold er kvinner, andre nasjonaliteter, eller  integrering. Jeg kan også putte dét i ordet, men for meg er det at alle får lov og mulighet til å være seg selv.

Det er egentlig ganske paradoksalt at vi fødes unike, men lever for å bli mest mulig like. Vi tegner mangfold som noe sært. Hvorfor det? Jeg er mangfold, du er mangfold. Alle menneskene du møter hver eneste dag er mangfold.

I september i fjor skrev jeg selv en tweet som skapte et voldsomt engasjement og et påfølgende debattinnlegg rundt dette, som fikk mye oppmerksomhet. “Når du får høre av en headhunter at du bør kanskje ikke fortelle at du er homofil” var tittelen.

Det er noe galt med vårt inkluderende samfunn når en headhunter føler seg pliktig til å gi et slikt råd. Jeg hører også stadig vekk om unge talenter som ikke får seg jobb, men så fort de skifter navn blir de vurdert og veien til ny jobb blir vesentlig kortere.

Les også: Kan jeg fortelle kundene mine at jeg bytter jobb?

Talent

Jeg tror faktisk at utrolig mange virksomheter lar være å ansette damer som er gravide, homofile, fra andre nasjonaliteter eller personer med nedsatt funksjonsevne. Det kan vi vel ikke kalle et inkluderende arbeidsliv? Inkluderende arbeidsliv, my ass, sagt på godt norsk.

Som virksomheter bør vi speile samfunnets mangfold, og med den kommende eldrebølgen og internasjonaliseringen bør vi virkelig forstå at det ligger mye talent i mangfoldet.

Mange vil nok ikke forstå før de blir nødt. Kriser skaper forståelse, men forhåpentligvis er det mange virksomheter der ute som ser det før krisen rammer. Det vil bli ditt konkurransefortrinn.

Økonomisk gevinst

Jeg mener ikke at arbeidsplassen skal bli et oppsamlingssted for personer som ikke har arbeidsevne, det er en helt annen diskusjon. Mange er redd for at virksomheten skal bli en institusjon som tar i mot alt og alle, men det er ikke det vi snakker om.

Folk skal føle seg nyttig og føle at man gjør et godt stykke arbeid, å ansette for å være snill gir ingen mening. Som mennesker har vi alle behov for å føle oss nyttige.

Når det gjelder nytte og økonomisk gevinst, viser mangfoldige bedrifter til vesentlig bedre økonomiske resultater enn enfoldige bedrifter. Dette er et klart initiativ for mange bedriftseiere til å øke sitt mangfold. Derfor stiller jeg meg ganske undrende til at flere ikke har tatt grep allerede.

Det er trist å se på alle talentene der ute med både erfaring og utdanningen på plass, som ikke får seg jobb på grunn av annerledeshet i en eller annen form.

Man skal føle at man gjør et stykke arbeid også. Ikke at man bare er lønnsmottaker. Jeg er overbevist om at det er viktig å inkludere alle, snart trenger vi alle.

Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes

Ett steg av gangen

Det handler mye om de holdningene vi har i hverdagen. Hvordan møter vi folk med annerledeshet i en eller annen form? Om det er homofile, transvestitter eller annen bakgrunn og nasjonalitet.

Der tenker jeg at vi alle må ta et ansvar, og vi har alle et ansvar. Deretter må vi begynne med å ta en dag og ett steg om gangen. Vi må begynne med oss selv.

Det er aldri for sent å starte, og selv små skritt har ført til store suksesser.

Hire for personality – train for skills

Selv har jeg ansatt mange mennesker opp igjennom årene, og jeg mener at det er spesielt én egenskap som trumfer det alt.

Ved rekruttering ser jeg egentlig kun etter én ting: Brennende engasjement. Da kan du nesten komme unna med alt annet. Det er litt skremmende når du ser på verdensomfattende studier at kun 13 prosent er engasjert i jobben sin.

Det er ille, og burde nesten ført til mobilisering til en nasjonal dugnad for å komme frem til gode løsninger. Det vanskeligste å bygge opp hos et annet menneske er engasjement.

Janteloven bidrar til sitt med å slå ned på folk som er litt for engasjerte i noe, eller som er litt for mye av ett eller annet. Det er det siste vi som ledere må slå ned på.

Vi må bidra til å kanalisere engasjementet riktig, for det kan fort bli slitsomt med ukontrollert engasjement. Det vi må tenke på, er at engasjement ikke noe som skapes på to dager, men som gjerne er et produkt av langsiktig nysgjerrighet og interesse.

Det blir litt klisjé å si, men det er jo noe som heter "Hire for personality – train for skills". Alle kan lære seg alt, stort sett.

Men du kan ikke lære deg å ha et brennende engasjement for noe!

Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen