Administrerende Direktør i Abelia, Håkon Haugli, mener IKT-næringens bidrag bør bli pensum for de som er bekymret for vekst i produktiviteten. (Foto: Colourbox/Abelia)

KOMMENTAR: PRODUKTIVITET I IKT

«I Sverige står IKT for 42 prosent av produktivitetsveksten»

I Norge verdsettes ikke IKTs bidrag høyt nok i nasjonale planer, skriver bidragsyter Håkon Haugli.

EUs digitale agenda har tidligere slått fast at IKT som egen sektor utgjør fem prosent av brutto nasjonalprodukt i EU, men bidrar til hele 50 prosent av produktivitetsveksten.

I fjor fikk den svenske regjeringen fremlagt en rapport som viser at IKT stod for 42 prosent av produktivitetsveksten i Sverige i perioden 2006 til 2013.

Nå foreligger det norske tall. Menon Business Economics har på oppdrag fra organisasjonen IKT-Norge laget en rapport som viser at IKT-næringen løfter produktiviteten og lønnsomheten i norsk økonomi.

Ny norsk superbrikke: Ny norsk superbrikke: – Vi i Norge kan ligge foran når vi vil

Store ringvirkninger

I tillegg til at IKT er en viktig næring i seg selv, bidrar den til effektivisering, vekst og innovasjon i andre næringer og offentlig sektor. Det siste er det viktigste. IKT-Norge har med sin rapport gitt et viktig bidrag til forståelsen av teknologi som driver av produktivitet.

Abelias erfaring er at det i Norge ikke har vært enkelt å komme gjennom med budskapet om at IKT er avgjørende for produktivitet, verdiskaping og omstilling i alle samfunnssektorer.

Vi slutter helhjertet opp om anbefalingene i IKT-Norges rapport om enklere bredbåndsutbygging, redusert selskapsskatt, økt IKT-kompetanse, og ikke minst at norske kommuner må få flere insentiver for å innføre velferdsteknologi.

I tillegg ligger det mye innkjøpsmakt i 430 milliarder årlige kroner i offentlige anskaffelser. Å bruke disse midlene aktivt til å fremme innovasjon vil gi bedre tjenester, og samtidig være et avgjørende bidrag til næringsutvikling i Norge.

Les også: Du har trolig hundrevis av disse uten å vite om det

Best på FoU

I slutten av april presenterte finansminister Siv Jensen det videre arbeidet for produktivitetskommisjonen. Hovedområdene kommisjonen skal jobbe videre med er 1) Teknologi, utvikling og innovasjon – en kunnskapsbasert økonomi, 2) Bedre bruk av arbeidskraftressursene, og 3) Tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor.

Det er fristende å peke på den åpenbare koblingen mellom det første og det siste punktet. Nivået på vår kunnskap har stor betydning for vår evne til både å ta i bruk og utvikle ny teknologi, og samtidig viser en rapport fra SSB at IKT knuser andre næringer på forskning og utvikling

Innovativ bruk av statens innkjøpsmakt vil ikke bare utvikle vår kunnskapsøkonomi, som ifølge OECD vil få økende betydning for produktivitetsveksten, men også bidra til å finne smartere løsninger i offentlig sektor for å sikre vår velferd i en tid med store utfordringer.

I 1994 var teknologien tiltenkt enkle hodesett. Nå skal den gjøre hele verden smartere

Les også:

Verdsettes ikke nok

Produktivitetskommisjonen skal ifølge mandatet "legge særlig vekt på sammenheng og samspill mellom det som skjer i utdannings- og forskningssystemet og i det private næringsliv".

Vi vil legge til at offentlige anskaffelser utgjør et viktig samspill mellom det private næringsliv og offentlig sektor som kan bidra til at begge får det beste ut av kunnskapsøkonomien: mer innovativt næringsliv, bedre offentlige tjenester.

I World Economic Forums "Global Information Technology Index" er Norge rangert som nummer tre i privat bruk av IKT, mens vi er rangert som nummer 24 i offentlig bruk av IKT. Den relativt lave rangeringen skyldes først og fremst at IKTs bidrag ikke verdsettes høyt nok i nasjonale planer, og at norske myndigheters evne til å tilby elektroniske tjenester til innbyggerne er lavere enn i andre land.

Les også: Slik finner du ut hva Google vet om deg