ANSPENT: Arkitekt Julien de Smedt og ingeniør Florian Kosche mottok Norsk Stålkonstruksjonspris 2011 på Ståldagen 3. november i år. (Bilde: Fredrik Drevon)

– Kollenkrangelen er ikke representativ

  • Bygg

Teknisk Ukeblad har omtalt krangelen mellom to av hovedpersonene bak den nye Holmenkollbakken, arkitekt Julien de Smedt og ingeniør Florian Kosche.

Begge har dessuten sterke meninger om Lever i hver sin verden .

Bakgrunn: Ingeniør og arkitekt krangler om Kollen

Respekt

– Jeg kjenner ikke til konflikten mellom ingeniør og arkitekt i dette tilfellet utover det jeg har lest i TU. Derfor synes jeg det vanskelig å kommentere denne konkrete saken, sier Kjersti Nerseth, president i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).

Nerseth sier at partene åpenbart har ulik forståelse av hvilken rolle de har hatt i prosjektet.

– På generelt grunnlag er min erfaring at samarbeidet mellom ingeniører og arkitekter fungerer svært godt. De ulike profesjonene som deltar i prosjekteringsprosessene er gjensidig avhengig av hverandre og samarbeider tett i en rekke byggprosjekter.

Les også: – Arkitekter har mest å vinne på publisering





RESPEKT: Kjersti Nerseth i NAL sier at ingeniører og arkitekter respekterer hverandre. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Navneseddel

Per Rygh, som er konkurransesekretær i NAL, sier at denne type konflikter forekommer meget sjelden.

– For det første er det vanlig å løse konflikter internt mellom partene uten å skape unødig oppmerksomhet eksternt. For det andre mener jeg at oppdragsgiver og konkurransearrangør prinsipielt ikke bør involvere seg i slike interne uenigheter.

– Burde de dele vinnersjekken hvis de står som likeverdige parter på utkastet?

– En navneseddel i en konkurranse der to parter fremstår som likeverdige har normalt kun med opphavsrett til verket å gjøre. Selv om opphavsretten er delt, kan de to parter ha nedlagt ulik arbeidsmengde i konkurransefasen. Dette vil normalt avspeile seg i den måten man avtaler å fordele en eventuell premiesum på.

– Hva mener du om kongens utsikt?

– Siktforhold for tilskuerne var ikke angitt i konkurranseprogrammet som noe krav. At kongen og de andre tilskuerne langs unnarennet skulle kunne se hele tilløpsbevegelsen er nesten en umulighet. Dette følger av bakkens geometri, som var fastlagt av FIS på forhånd som ufravikelig premiss.

Rygh legger til at dette er en ulempe man må leve med i en bakke der man har prioritert at en stor andel av tilskuerne kommer nært unnarennet og hoppernes flukt.

– I nesten alle andre store hoppbakker står alle tilskuerne nede på sletta.

Bildeserie: BILDESERIE: Se Holmenkollen Fyr

Opphavsrett

Et spørsmål ingeniør og arkitekt ikke klarer å bli enige om er hvem som faktisk utformet bakken.

Advokat Halvor Manshaus hos advokatfirmaet Schjødt påpeker at opphavsrett oppstår i det man lager noe.

– Skal flere bidra, bør roller og arbeidsfordeling avklares på forhånd. Hvem har faktisk gjort hva? Hva er forholdene rundt konkurransen? For at en bygning skal være et åndsverk må det gå ut over det rent funksjonelle, sier Manshaus, og understreker at han ikke kan si noe om konflikten rundt Holmenkollen Fyr, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Manshaus sier at det viktigste alltid er å opptre aktsomt.

– Generelt kan man si at uttalelsen må overstige en viss terskel for å være injurierende, og den må vurderes av retten til å være rettsstridig. Man kan saksøke folk for injurier, men om man vinner frem er altså en annen sak.

Les også: