Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år

Risikoen for kjernesmelting ved kjernekraftverket på Kola var 100 ganger høyere på begynnelsen av 1990-tallet enn den er i dag, ifølge Statens strålevern.

Kola kjernekraftverk

  • Kola kjernekraftverk består av fire trykkvannsreaktorer som hver har en kapasitet på 440 MW. Disse ble satt i drift i perioden 1973-1984, og er alle av typen VVER-440.
  • Reaktor 1 og 2 ble opprinnelig designet for en levetid på 30 år, og denne løp ut i 2003 og 2004. Levetiden ble da forlenget med ytterligere 15 år, til 2018 og 2019. Russland har ifølge Statens strålevern varslet Norge at levetiden for reaktorene ikke vil bli forlenget etter dette.
  • Den opprinnelige designede levetiden på 30 år for reaktor 3 løp ut i 2011, og Kola kjernekraftverk har søkt og fått forlengelse frem til 2036.
  • Konsesjonstiden for reaktor fire løper ut i 2014, og Kola kjernekraftverk ønsker konsesjonen forlenget.


Kilde: Statens strålevern

Statnett vurderer å bygge en ny kraftforbindelse med Russland, for å styrke forsyningssikkerheten i Nord-Norge.

Derfor ba Olje- og energidepartementet (OED) før jul Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om en vurdering av sikkerheten ved Kola kjernekraftverk (se fakta), hvor deler av den russiske kraften vil komme fra.





Mangelfull inneslutning

Et notat fra Statens strålevern, bestilt av HOD, viser at sikkerheten ved kraftverket er langt bedre enn tidligere.

Det finnes riktignok flere designmessige svakheter ved reaktorene. De to eldste av kraftverkets fire reaktorer har mangelfull inneslutning, som ved mer moderne kraftverk skal stoppe utslipp til omgivelsene hvis det skjer en ulykke.

Ved de to nyeste reaktorene er inneslutningen derimot på et “internasjonalt akseptabelt nivå, ifølge notatet, som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

Bellona: Kritisk til kraftimport fra Kola

Statnett forsvarer atomkraftimport

Bedret sikkerhet

Strålevernet påpeker at Kola kjernekraftverk har forbedret den driftsmessige sikkerheten og sikkerheten rundt såkalte menneskelige faktorer betydelig siden begynnelsen av 1990-tallet.

Blant annet har sikkerhetsrelaterte hendelser minket fra 41 i 1993 til 2 i 2009, samtidig som alvorlighetsgraden i disse hendelser har blitt lavere.

Videre påpeker Strålevernet at risikoen for kjernesmelting på begynnelsen av 1990-tallet var 100 ganger høyere enn det er i dag, og under det nivået som er anbefalt av det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

Norge og Institutt for energiteknikk (IFE) har siden begynnelsen av 1990-tallet støttet arbeidet med å forbedre sikkerheten ved Kola-kraftverket.





Stresstester

Russland har i likhet med mange andre land gjennomført såkalte stresstester for å se hvordan kjernekraftverkene vil klare seg i ekstremsituasjoner.

Etter hva Strålevernet kjenner til, skal Kola kjernekraftverk som resultat av stresstestene, øke kapasiteten hos sine nedstrøms- og nødkjølesystemer.

I oktober 2011 kunngjorde det statlige selskapet Rosatom planer om å starte bygging av en ny reaktor på 1000-1200 MW på Kola i 2015 med drift fra 2020.

Det er ikke kjent hvilken reaktortype det er snakk om.

Les også: Kraftlinje til Russland kan gi mer kjernekraft

– Statnett har ansvaret

På spørsmål om Strålevernets konklusjoner vil gi fortgang i Norges planer om kraftutveksling med Russland, svarer OED at notatet vil være en del av departementets samlede vurderingsgrunnlag i forbindelse med en eventuell konsesjonssøknad senere.

Departementet peker videre på at det er Statnett som har ansvaret for å planlegge, bygge og drive utenlandsforbindelser.

Direktør for Statnetts nordområdeprogram, Audun Hustoft, påpeker at det likevel er Statnetts eier OED som har siste ordet.

– Vi kan ikke planlegge noe som departementet er imot, vi må jo ta noen signaler før vi sender en formell søknad, sier Hustoft.

Sverige: – Atomberedskapen er for dårlig

– Ingen påvirkning

Kapasiteten på en ny kraftforbindelse vil ifølge Hustoft være 150 MW i et eventuelt første trinn og ytterligere 100 MW i et trinn to.

– Dette er så små kraftmengder at vi mener det ikke vil ha noen betydning for Kolakraftverkets levetid. Dessuten er den levetiden bestemt for lenge siden, sier Hustoft.

– Men levetiden kan utvides?

– Ikke sånn uten videre, det er en ganske omfattende prosess, sier Hustoft.

Les også: Amerikanerne bygger nytt kjernekraftverk

Atomreaktorer får pensjonsalder

– Atomkraft avgjørende for å møte energibehovet