KONTROLL: Lyse har kontroll over begge typer nett og er i gang med piloter for å utvikle teknologiske velferdstjenester basert på smart grid. (Bilde: Lyse)

Kobler fiber og strøm

AMS

  • Avanserte Måle- og styringssystemer – også kjent som automatisk måleravlesning, smarte strømmålere,«smart strøm» eller «smart meters» i engelskspråklige land.
  • Gir grunnlag for intelligente strømstyringstjenester og toveisfunksjonalitet – gjerne kalt smartgrid.
  • Alle norske sikringsskap skal ha en slik før 2017 for avlesing av strøm hver time, på sikt hvert kvarter.
  • Timespriser skal gi kunden en økonomisk grunn til å flytte forbruket til den tiden på døgnet hvor strømmen er billigst. Slik skal makslasten i nettet reduseres i pressperiodene.
  • AMS kan også (i lavspentnettet) gi mer effektiv nettdrift, bl.a. gjennom bedre/raskere feilmeldinger og å fjernstyring av nettstasjoner.
  • Målet er mindre risiko for lokale prissjokk, strømrasjonering og industrinødstopp – men også å dempe et galopperende behov for investeringer i strømnettet.

Energi- og telekomselskapet Lyse eier både nett og fiber og jobber med å utnytte denne kombinasjonen.

Store visjoner

Bakgrunnen er det ferske pålegget om at alle norske husstander skal ha montert såkalte avanserte strømmålere innen 2017.

– Det innebærer en kostnad, men er også en mulighet for oss. Av våre 130 000 strømkunder har rundt halvparten fiberforbindelse, og langt flere av dem kan få det. Det gjør det enkelt å kommunisere med strømmålerne i første omgang, men vi har mye større visjoner enn bare intelligent strømavlesning, sier konserndirektør Eirik Gundegjerde. Han har ansvar for smart utility og forretningsutvikling hos Lyse.





Bedre drift SIKRERE: Lyse-direktør Eirik Gundegjerde utvikler tjenester basert på både strøm- og fibernett.

Bedre drift

Det umiddelbare utbyttet av automatisk måleravlesning er at selskapet og kunden får mer korrekte forbruksdata i sanntid. Det gjør at de kan forenkle betalingsmekanismene, og kunden kan få en rask oversikt over forbruket.

Men slike data kan også utnyttes til drift av selve strømnettet.

– Når de nye strømmålerne kan gi oss finkornet forbruksinformasjon i sanntid, åpner det seg en masse nye muligheter. I dag vet vi alt for lite om hvordan strømmen flyter gjennom distribusjonsnettet vårt. Detaljert informasjon fra der forbruket oppstår gjør det mulig å utnytte nettet mye bedre, sier han.

Store forbedringer

Lyse-direktøren ser for seg at strømmen kan rutes mer effektivt, belastningen på de ulike komponentene kan optimaliseres, transformatorene skal kunne kjøles mer effektivt, og vedlikeholdet kan planlegges bedre.

– Summen av dette er at vi kan øke driftssikkerheten, forlenge levetiden på ulike komponenter og redusere kostnadene, forklarer Gundegjerde.





Sensorer

En smart strømmåler kombinert med sensorer kan gi lavere strømregning og redusert belastning på nettet.

– Av og til vil det lønne seg for oss å gi kundene et insitament til å flytte strømforbruket til et mindre belastet tidspunkt på døgnet. Vi venter ikke at kundene skal sjekke tariffene og skru elektriske artikler av og på hjemme. Derimot kan de tillate at vi slår av varmtvannsberederen når det er dyr strøm og starter den når det er billigere. Kundene sparer penger, og vi kan avskrive nettet på en bedre måte, sier Gundegjerde.

Sensorene skal også kunne kobles opp mot nettet gjennom Lyses fiber. Da er vi inne på begrepet ”internet of things” - på norsk ”tingenes internett”.

Disse kan kommunisere med datakraft utenfor hjemmet, og her ser it-bransjen muligheter for å selge et utall nye tjenester innenfor blant annet måling, kommunikasjon, lagring av data og analyse.





Velferd

Velferdsteknologi er et hett tema når det gjelder slik maskin-til-maskin-kommunikasjon. Digitale velferdstjenester for eldre mennesker preger bransjens strategi over hele Europa, som venter stadig flere eldre og et uoverkommelig kostnadsproblem med pleie og omsorg.

– Vi har allerede et pilotforsøk i gang, der flere offentlige etater kan ha direktekontakt med et tyvetalls brukere som bor hjemme. Det kan være hjemmehjelpere, primærhelsetjenesten, pårørende og andre som trenger kontakt med brukerne, sier Gundegjerde.

Sensorer oppdager mennesker som faller og varsler videre. Helsetjenesten har videokommunikasjon med brukerne når de skal ta medisin for å se at de gjør det riktig. Slike tiltak gjør det mulig å bo hjemme lengre, hvilket oppfattes som bedre for den enkelte og billigere for kommunene.

Konkrete tjenester med smarte hjem og velferd skal være klare neste år.