Det er nemlig ikke primært antall biler på veiene som skaper trafikkork, men harde oppbremsinger.
Det viser nye studier av rushtrafikk som er gjort ved universitetene i Exeter, Bristol og Budapest.
Købølge
Det som for mange trafikanter kanskje er gammelt nytt, har forskerne nå laget en matematisk modell for.
– Når føreren av en bil kommer tettere på bilen foran, reagerer han på dens bevegelse. Hvis for eksempel en lastebil uventet legger seg ut i veibanen foran en, blir man nødt til å bremse. Hvis hastigheten går under et kritisk nivå, tvinger det bilisten bak til å bremse enda mer og så videre, forklarer professor Gábor Orosz fra Exeter universitet til Ingeniøren.dk.
Forskerne kaller denne køskapende effekten «backward travelling wave», og den bølger stille og rolig bakover langs veiene. Modellen tar høyde for bilistenes gjennomsnittlige reaksjonstid før bremsing på ett sekund.
Konklusjonen er uansett klar:
Én kan ha skylda
– For hard oppbremsing fra en enkelt bilist kan få enorme konsekvenser for resten av trafikken og gi massive forsinkelser, sier Orosz.
Ifølge ham er det mulig å få trafikken til å flyte selv i den tetteste rushtida, dersom oppbremsingene kontrolleres og hastigheten ikke kommer under det kritiske nivået.
Selve modellen, som publiseres i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society, er ikke spesielt komplisert. Det er derimot den nonlineære matematikken som ligger til grunn for formelen.
– Selv om hvor mye som bremses ved et bestemt trykk på pedalen i utgangspunktet kan beskrives lineært, blir det hele mer komplisert når du tar med i beregningen hvor lenge, når og hvor hurtig dette skjer, forklarer professoren.
Forskerne gir ikke noe klart svar på hvordan trafikkorker kan unngås, men peker på at nytt utstyr som for eksempel ACC (Adaptive cruise control) kan bidra til bedre trafikkflyt.
