KJEMPER FOR AKSEPT: Solveig Glomsrød og Foreningen for el-overfølsomme (FELO) kjemper for merkelappen medisinsk diagnose. Den svenske neurologiprofessoren Olle Johansson kjemper for å få forske mer på fenomenet.

Knytter el-allergi opp mot andre allergier

  • Kraft

Johansson forteller at uttrykket '"el-allergi" gjerne er brukt av skeptikere, og at det i Sverige hittil er regnet som nedsettende.

– Ironien er at det kan vise seg å være den mest korrekte betegnelsen. Våre funn tyder på at også friske personer kan bli "sensitivisert" for allergi gjennom økt mastcellenivå fra stråling. Samtidig har forskerne vanskeligheter med fullt ut å forklare den dramatiske framveksten av allergier i befolkningen – alt fra pollen til metaller til mat, sier professoren.

Les også:

Trådløs el-allergifrykt

– Just presis!

– Du mener det bør undersøkes om allergi som helhet kan settes i sammenheng med økt stråling i hverdagen?

– Presis. I Sverige er i dag halvparten av alle barn rammet av til dels alvorlige allergier. Det er et omfattende folkehelseproblem, og årsaksforhold og sammenhenger er i dag uklare, sier han.





Vanligere i Sverige

Etter en trå start med mye motgang og latterliggjøring siden oppstarten i 1993, har Foreningen for el-overfølsomme (FELO) i dag rundt 370 medlemmer i Norge.

Den tilsvarende interesseorganisasjonen i Sverige har flere tusen medlemmer, og vokser hurtig. Tilstanden er heller ikke der godkjent som diagnose, men har status som funksjonsnedsettelse. De som rammes, omfattes dermed av eksisterende trygghetsordninger, opplyser Johansson.





Hudskader

Selv har hans forskning bidratt til å dempe noe av skepsisen i sitt hjemland. Han hadde sin første befatning med fenomenet da folk meldte inn underlige symptomer sammen med PC-skjermens masseinntog på slutten av 1970-tallet.

De "bildeskjermskadde", som de ble kalt i begynnelsen, hadde hudskader som minnet om sjeldne eksemtyper. Men nærmere undersøkelser viste at de hadde mest til felles med stråleskadde og solbrente.

– De hadde et kraftig forhøyet antall av såkalte mastceller. Disse ses oftest i sammenheng med astma og ulike allergityper – men er også de første cellene som reagerer når de blir utsatt for stråling, sier Johansson.





Omstridt

Johanssons funn og teorier har vært svært omstridte i årenes løp, og tidvis latterliggjort.

Kritikerne kalte, og kaller fortsatt, Johanssons resultater for "massemedial psykose": Innbilte plager og placebosymptomer skapt av sårbare mennesker som i overdreven grad kjente etter kroppslige plager – og med minimal sammenheng med skjermens stråling.

– Derfor gikk jeg dem i møte, og testet utelukkende friske personer i neste runde, sier Johansson.

Testpersonene ble satt foran PC- og TV-skjermer, og senere spurt om de merket noe. Svaret var "nei" hos samtlige.

– Men da vi undersøkte hudcellene i mikroskop, hadde også disse personene fått et langt høyere mastcellenivå, til tross for at ingen merket symptomer. Da stilnet noe av kritikken, forteller han.





Liten interesse

Parallelt påviste annen forskning økt mastcellenivå i sammenheng med stråling fra mobiltelefoni, hevder han.

Johansson tok senere undersøkelsene et skritt videre, og testet celler fra huden og skjoldbruskkjertelen hos rotter. Resultatet viste det samme som hos menneskene.

– Fordelen med rotter er at det er vanskelig å hevde at de har latt seg påvirke av avisenes forsider, sier Johansson tørt.

Han ergrer seg over at det er vanskelig å få finansiert videre forskning på feltet.

– En del biter av puslespillet er på plass, men mye gjenstår. Det finnes som sagt en del svært interessante hypoteser som det hittil har vært vanskelig å finne penger til å undersøke, sier den omstridte forskeren.