Morten Krogvold bruker ikke digitalkamera. Han trives med gammeldags film og mørkerom. (Bilde: Morten Gulden)

– Knus skjermen på digitalkameraet

  • t2

Krogvold er kjent som analog fotograf – han bruker ikke digitalkamera, men går i mørkerommet med fysisk film og søler med kjemikalier.

Verdens styggeste lys

Og det er bevisst, han er ute etter begrensningene mediet pålegger ham.

– Når trykker du på utløseren? Hva er det som trigger deg til å ta bildet?

– Når jeg setter opp et kamera så ser jeg det ferdige resultatet i hodet . Og jeg forstår hvordan alt virker. Men jeg skjønner ikke nødvendigvis hvordan, jeg forstår det med magefølelsen og hjertefølelsen. Det er ren intuisjon.

– Hva slags lys liker du?

– Det finnes ikke noe bedre enn når det er overskyet – det er verdens største softboks (de store filtrene fotografer trekker foran lampene for å gjøre lyset mer diffust). Det beste med digitalfotografi, noe som er helt unikt, er lysfølsomheten. Det finnes kameraer nå som kan ta bilder i tussmørket. Et praktisk råd er: Bruk aldri blits på kameraet. Jeg pleier å si til mine studenter at ”bruk blits på kameraet på de menneskene du hater”.

– Ekstern blits da?

– Jo, det går. Det går bedre, men bildene blir ikke¿ Det er verdens styggeste lys. Du ser ut som en fulltidsdranker selv om du er to år gammel. Det er derfor alle sier de blir så stygge på bilder. Ja, du blir stygg på bilder tatt med blits. Sett heller kameraet på bordet og ta bildet med ett sekunds eksponeringstid eller mer. Få folk til å sitte stille den tiden. Du må bruke Guds lys.

Begrensninger Fotograf Morten Krogvold trives best med så mange begrensninger som mulig. (Foto: Morten Gulden)

Begrensninger

– Akkurat nå satt du for eksempel veldig bra, jeg ville tatt opp kameraet og bedt deg sitte stille og tatt bildet. 1¿ 2¿ 3¿ ferdig. Da blir det kvalitet og intensitet. Hadde jeg tatt 20 eksponeringer blir det bare dødt. For da er det kjedelig. Husk på at det foregår en magi her.

Krogvold er opptatt av begrensninger, og å jobbe med dem.

– La oss si at filmen var død, da, og jeg skulle skifte over til digitalt. Det første jeg ville gjort var å ødelegge den skjermen bakpå. For den vil jeg i hvert fall ikke se på. I fjor var det en kunstner her på festivalen som heter Doc Studs, han sa noe jeg er helt enig i: ”I have a camera that has the advantage of being slow”.

– Da må du bruke nøtta.

– Full frihet er en katastrofe

– Jeg har aldri gjort en så bra jobb som da jeg glemte kofferten med film på Gardermoen. Jeg hadde bare to ruller med film av 12 eksponeringer til hver dag, Det var en stor jobb, men jeg fikk ta med meg en film om morgenen og en om kvelden. Og jeg hadde med meg film tilbake igjen.

– Jeg tror enormt på at full frihet er en katastrofe. Jeg tror at desto flere begrensninger en kunde gir meg på en jobb, jo bedre er det. Når jeg trykker på utløseren så er det på ramme alvor. Hvis jeg bare kunne knipse i vei med et digitalkamera med ubegrenset antall eksponeringer så er det et problem.

– Hele tiden ligger dette til grunn at digitalteknologien er genial, men den gir for stor frihet.

– Hvordan kan vi ta bedre bilder?

– Det første er; glem teknikken og tenk situasjon. Og så er det å bruke den strålende muligheten teknologien gjør, men sørge for at hver gang du trykker på utløseren så er det noe bak det. Jeg anbefaler folk å ta med seg kameraet ut en hel dag og si til seg selv at ”i dag skal jeg bare ta 20 eksponeringer”. Og så holde deg til det. Da vil du ta mye bedre bilder den dagen.

– Det er kanskje heller ikke så mye vits å ta bilder på bursdager og julaften, men kanskje den novemberdagen hvor sønnen din har fått et iskorn i øyet. Ta bilder av dagliglivet og arbeidskolleganene dine.

– Kameraet elsker dårlig vær, og liker ikke sol. Sola er til for kald øl. Bruk hverdagen og ta bilder av de små tingene rundt deg – når barna begraver undulaten, i stedet for de store begivenhetene.