Kloningen gikk skeis

  • nettarkiv

Ingen av forsøkene til det amerikanske bioteknologiselskapet var vellykkede. Ikke fikk de cellene til å dele seg tilstrekkelig, og ikke greide de å isolere stamceller, ifølge Bioteknologinemndas tidsskrift Genialt.

- Om noe, viste forsøkene til ACT at kjerneoverføring er en metode de ikke behersker, og at metoder som fungerer på dyr, foreløpig ikke kan overføres til mennesker, skriver seniorrådgiver Ole Johan Borge i Bioteknologinemndas sekretariat.

Må være kritiske

Det ikke er noe nytt at enkelte forsøker å selge sin forskning for mer enn den er verdt, kommenterer leder i Bioteknologinemnda, Werner Christie: - I alle større selskaper kan det være et motsetningsforhold mellom kommersielle og vitenskapelige interesser. Fra offentlighetens side er det viktig å vurdere kritisk den informasjonen som kommer ut, og bakgrunnen for de opplysningene som blir gitt, sier Christie.

ACT rapporterte at de hadde brukt to forskjellige metoder. I det ene tilfellet skiftet forskerne ut arvestoffet i ubefruktede eggceller med arvestoffet fra hudceller til fødte individer. Eggcellene ble så stimulert til å vokse og utvikle pluripotente stamceller. Pluripotente stamceller er celler som kan gi opphav til alle menneskets celletyper. Ingen av de 11 eggcellene skal ha delt seg.

- Dette må sies å være oppsiktsvekkende, i og med at selv kjerneløse eggceller er vist å kunne dele seg om de får de rette signalene, skriver Ole Johan Borge.

Ikke tilstrekkelig

ACT skal deretter ha forsøkt å injisere såkalte cumulusceller (hele celler og ikke bare cellekjernen) inn i åtte eggceller. Tre begynte å dele seg, men stoppet ved 6-cellestadiet. Dette er ikke tilstrekkelig for å kunne isolere pluripotente stamceller. Til det trengs celler som har utviklet seg til en blastocyst, som består av 100 celler.

Forskerne forsøkte også å få ubefruktede eggceller til å danne en blastocyst uten verken kjerneoverføring eller befruktning med en sædcelle. Seks av 22 eggceller utviklet seg til en ball med celler som lignet en blastocyst. Imidlertid er det lite trolig at disse inneholdt stamceller.

Trolig var kommersielle interesser og forhold knyttet til patentrettigheter årsaken til at ACT-forskerne valgte å publisere sine funn på et heller prelimenært stadium.

Werner Christie etterlyser større nøkternhet i mediene om påståtte vitenskapelige nyvinninger. - Denne klonesaken er et eksempel på forskning som fikk ufortjent stor oppmerksomhet. På den annen side er det viktig at vi får en offentlig debatt om bioteknologiens muligheter og begrensninger.