Kløft mellom Investor - Gründer for stor

Et flertall av teknologibaserte oppstartsbedrifter er etablert med minimum av egenkapital og får snart problemer med å finansiere driften etter at bedriften er registrert i Brønnøysund.

Nettopp i denne fasen er de fleste av dem avhengige av privat kapitaltilførsel.

I Campus Kjeller forsøker vi å bidra til å minske kløften. Vi kobler våre oppstartsbedrifter mot individuelle investorer og mot venturefondene, vi har etablert et regionalt "business angel network" og vi arrangerer uformelle "mixere" der de som har forretningsplaner og de med kapital kan bli bedre kjent med hverandre. Vi tar også med oss norske gründerbedrifter til finansmiljøer i utlandet i samarbeid med blant andre SND, Eksportrådet og Akershus fylke under banneret "Seed Forum Norway".

Det offentlige virkemiddelapparatet bidrar et stykke på vei, blant annet med midler som er disponert av forskningparkene og med stipendier og utviklingsstøtte. De sistnevnte tilbudene er dessverre kuttet sterkt de senere årene.

Noen få klarer seg bra på egen hånd.

Nyere eksempler på dette er Opera Software og Technoguide som har finansiert deler av eller hele ekspansjonen over egen drift.

Felles for slike bedrifter er at gründerne tror på det de driver med. De er langsiktige og utholdende i sin satsing, og, ikke minst, de har umiddelbart klart å skaffe seg inntekter fra relatert virksomhet, for eksempel konsulenttjenester.

I Opera er det fremdeles et stykke frem til kommersielt gjennombrudd i et marked der Microsoft er den store konkurrenten.

Technoguide er på få år blitt ledende innen sin nisje og er nylig overtatt av en av de virkelig store tjenestetilbyderne i oljebransjen, Schlumberger.

Aktørene med ledig venturekapital må i trange tider reservere pengene for å vedlikeholde tidligere investeringer. Når det en sjelden gang er aktuelt å gjøre nyinvesteringer, er nesten ingen villige til å ta risiko ved å investere i den tidlige fasen, såkapitalfasen, til tross for muligheten for mye høyere langsiktig avkastning.

En viktig årsak ligger i såkapitalinvesteringens natur: Det er relativt små beløp vi snakker om: 1 - 5 mill. kroner i gjennomsnitt pr. investering, mens en typisk ventureinvestering vil være fra 20 til 100 mill. kroner.

Dessverre koster det like mye å administrere en liten som en stor investering.

Mens venturefondene opererer med administrasjonskostnader på 2,5 - 4 prosent av forvaltningskapitalen, vil et typisk såkapitalfond måtte regne med det dobbelte, slik at mye mer av brutto avkastning vil gå med til forvaltning.

Her ligger en mulighet for det offentlige til å bidra med risikoavlastning ved å støtte såkapitalfond med dekning av deler av forvaltingskostnadene. Det ville bidra til å styrke landets innsats for kunnskapsbasert innovasjon og minske kløften.