Klimakuren:
Dette er tiltakene

Tiltak: Elektrifisering av sokkelen

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Har levert ventiler til industrien siden 1897 – nå etablerer de egen serviceavdeling

Omlag 1 600 kroner per tonn CO2 og oppover (SFT 2008). Sammenslutningen Konkraft vurderte i mars 2009 at kostnaden er 1300-4750 kroner per tonn.

Oljeindustrien slapp ut 15 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2007. Utslippene er forventet å øke til 2019, og deretter falle. SFT har beregnet at sektoren kan kutte 4,6 millioner tonn.

I rapporten «Kraft fra land til norsk sokkel» (2008) skisserer de tiltak for å kutte 4 millioner tonn CO2 gjennom elektrifisering. Konkraft sier at det er mulig å kutte 2,8 millioner tonn i oljesektoren (2009).

Tiltaket er dyrt og vanskelig, og mange oljefelter avsluttes snart. ”Tiltakskostnaden skyldes i hovedsak kostnadsnivået, kompleksiteten i ombyggingsprosessene og feltenes levetid,” skriver SFT.

«Del-elektrifisering av eksisterende offshoreinstallasjoner er teknisk mulig, men svært dyrt,» sier Næringslivets klimapanel, som mener dette tiltaket ikke bør prioriteres.

Tiltaket tar tid: ”Tidligste gjennomførbare tidsplan er vurdert til byggestart i 2012 og oppstart av elektrifisering i 2015,” skrev SFT i 2008.

Det vil si at vi trolig skriver tidligst 2017 hvis vi begynner nå. Men først må Stortinget ta stilling til Klimakur, og det kan også ta ett år.

– Når vi bygger oss nordover kommer det helt sikkert krav om elektrifisering på nye utbygginger, sier Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF), som mener elektrifisering av eksisterende plattformer blir for dyrt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

– Det koster så mye at det vil ha en negativ effekt på samfunnets interesser. Vi må ha en dialog om samfunnet ønsker å pålegge oljeindustrien dette.

Les også:

Tiltak: Utfasing av oljefyrer

I snitt vil tiltaket trolig koste rundt 800 kroner per tonn redusert CO2, beregnet ut i fra SFTs tiltaksanalyse gjort for regjeringen i 2007. Men prisen er svært ulik for privatboliger, blokker og offentlige bygninger.

Oslo kommune bruker 100 millioner kroner på å fjerne alle sine oljefyrer. Dette kutter 4000 tonn CO2, og koster dermed 25 000 kroner per tonn. Vrakpant på oljefyrer vil koste staten 200 millioner kroner årlig, ifølge ENKL-planen.

Det er mulig å kutte 2,85 millioner tonn CO2 ved å fjerne oljefyrer, ifølge SFTs tiltaksanalyse fra 2007.

Ifølge NHO-nedsatte Næringslivets klimapanel kan man totalt kutte 3 millioner tonn ved å fjerne fossil energi fra oljefyrer og fjernvarme.

Det koster å skifte ut fyren, selv med offentlig støtte. Milliardær Stein Erik Hagen fikk kommunal støtte, men brukte likevel flere millioner på ny oljefyr. Statsminister Jens Stoltenberg har ennå ikke skiftet ut sin.

Prisen for å installere varmepumpe eller pelletsfyr i en privatbolig ligger rundt 50 000 kroner som tjenes inn på ca. 10 år.

Regjeringen regner med at det finnes 100 000 oljefyrer i Norge. Et forslag om å forby oljekjeler er til vurdering.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med en rekke miljøer, blant andre Enova og Norsk Petroleumsinstitutt, men ingen sitter med noen total oversikt over kostnadene ved å skifte ut oljefyrer.

Det kan tyde på at det er et behov for Klimakur 2020 på dette feltet.

Tiltak: Energieffektivisering i industrien

Energieffektivisering i industrien kan redusere CO2-utslippene med 0,9 millioner tonn, ifølge en rapport McKinsey har gjort for Enova. De mener industrien kan spare 26,9 TWh energi til en kostnad av 11 milliarder kroner.

Tjue prosent av energien er fossil. Ut i fra disse tallene vil dette tiltaket koste 2444 kroner per redusert tonn CO2.

Industrien slapp ut 14,6 millioner tonn CO2 i 2007. Dette kan kuttes med 1 million tonn, sier det NHO-nedsatte Næringslivets klimapanel.

Klif (SFT) har tidligere vurdert at det er teknisk mulig å kutte 5,8 millioner tonn CO2 i 2020.

Norsk industri er i all hovedsak drevet av elektrisitet, og potensialet for CO2-kutt i forbindelse med energieffektivisering vil derfor være begrenset.

Industrien har effektivisert mye allerede. Borregaard planlegger for eksempel å investere 600 millioner kroner i et varmeenergianlegg i Sarpsborg, sammen med Hafslund.

Anlegget vil erstatte bark og flis fra prosessene til Borregaard og kutte rundt 200.000 tonn CO2. Kostnaden her er dermed 3000 kroner per tonn CO2.

Industrien har gjort mye. Og vi kan, vil og må gjøre mer, sa Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg i København før jul.

– Aluminiumsindustrien har kuttet 70 prosent i klimautslippene siden 1990, men det er fortsatt potensial. Industrien kan samle opp CO2, men det krever infrastruktur og må gjøres på lag med myndighetene. I prosessindustrien er det betydelig potensial for å redusere energitapene. Også i byggindustrien som står for 40 prosent av utslippene er det stort potensial.

Tiltak: Kutt i transportsektoren

En rapport Vista Analyse gjorde for Samferdselsdepartementet i 2009 viser at det vil koste minimum 3100 kroner per tonn å redusere 4 millioner tonn CO2 fra transportsektoren, og 2000 kroner tonnet å redusere 2,5 millioner tonn.

Det dyreste virkemidlet der var en avgift på 20 kr. per biltur, som ville ha kostet hele 10 000 kr. per reduserte tonn. Jernbane koster 5000 kroner per tonn fjernet CO2, ifølge svenske beregninger.

Veitrafikken slapp ut 17,5 millioner tonn CO2 i 2007, veitransporten stod for rundt 10 millioner tonn. Regjeringens mål i Klimameldingen er å redusere disse utslippene med 2,5-4 millioner tonn i forhold til referansebanen innen 2020.

Vista Analyse anslår at det tekniske potensialet for kutt i landtransport og luftfart i 2020 er 4,4 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Næringslivets klimapanel sier 4 millioner tonn kan kuttes.

Historiske erfaringer er dårlige. Vista Analyse mener regjeringens klimamål er et «ambisiøst mål som forutsetter et klart trendbrudd i forhold til utviklingen de siste tiårene.»

Tiltakene i denne sektoren er til dels svært dyre og vil oppleves ubehagelige for bilistene. En avgift på 4000 kroner per tonn CO2 gir for eksempel doblet bensinpris.

Transportsektoren er et av områdene som har økt utslippene kraftig de siste tiårene. Hva skjer?

– Vi har satt oss et relativt ambisiøst mål på 4 mill. tonn reduksjon innen 2020, sa Toyota Norge-sjef Lars-Erik Årøy fra Næringslivets klimapanel i København før jul.

– Det skal sies at den siste utviklingen på biodiesel og avgiftsbelegging gjør denne jobben noe vanskeligere, særlig for tungtransportsektoren som trolig må redusere sine ambisjoner med 1 million tonn.

Tiltak: CO2-fangst og lagring (CCS)

«Klimakur 2020» får sine bakgrunnstall fra Tel-Tek i Porsgrunn. Det anslås at generisk (generell) kostnad for å fange CO2 ved norske industrianlegg ligger på mellom 450 og 770 kroner pr. tonn fanget CO2. Transport og lagring av CO2 er ikke med i prisen.

Tilleggsinvesteringer (bl.a. ekstra kraftverk) kan øke kostnadene med 46 til 96 prosent, men også føre til større CO2-fangst. Medregnet tilleggsinvesteringer er fangstkostnadene 430-620 kroner per tonn. I tillegg øker driftskostnadene for de aktuelle bedriftene med opptil 14 prosent, ifølge rapporten.

Tel-Tek har vurdert rensing av industribedriftene Elkem Thamshavn, Esso Slagentangen, Hydro Aluminium Sunndal, Ineos Rafnes, Norcem Brevik, Norske Skog Saugbrugs Halden, Statoil Melkøya, Statoil Tjeldbergodden og Yara Porsgrunn.

CCS ved disse ni anleggene kan redusere utslippene med ca. 4,4 millioner tonn i året (forutsatt 8 000 timers driftstid). Fullskalaanlegget på Mongstad skal fange 1,5 millioner tonn årlig fra 2015.

Det kan bli tøft å få teknologien klar innen 2020. «Karbonfangst og lagring i prosessindustrien utover demonstrasjonsskala er urealistisk før 2020,» skriver Næringslivets klimapanel.

Kjent, aminbasert CO2-fangstteknologi på røykgasser er ny og har flere tekniske usikkerhetsfaktorer.

Teknologien testes nå på Mongstad og flere andre steder rundt om i verden. Vi får flere svar når kostnadsanalysen for fullskalaanlegget på Mongstad blir lagt fram i 2012.

– Vi må komme i gang veldig raskt hvis vi skal rekke dette, sier direktør Bjørn-Erik Haugan i Gassnova.

– Antagelig kan vi få opp noen slike anlegg innen 2020, men da må vi ha en målrettet innsats som mobiliseres ganske snart. Man må bruke ressurser på konkrete prosjekter, teknologievaluering og studier. Regjeringen har gitt Gassnova mandat til å stimulere teknologiutvikling for å fange CO2 fra industriutslipp, men her er Norge avhengig av en klarering i ESA før arbeidet kan komme i gang.

Les også:

De usikre tiltakene

Enkelte klimatiltak er verre å gjennomføre enn andre. Her er noen av dem:

LUFTFART:

Luftfarten er en internasjonal næring. Ensidige norske tiltak kan føre til at selskaper flagger ut eller nedtrapper sin virksomhet og sine tilbud i Norge. Men luftfarten skal inn i EUs kvotesystem fra 2012, noe som vil redusere norske CO2-utslipp med 12 000-150 000 tonn, ifølge en utredning TØI og Cicero har gjort for Klimakur.

Dette vil øke norske billettpriser med 0,1-0,4 prosent årlig. Utslippene fra innenlands luftfart, flybunkers solgt i Norge for utenlandsflygninger og nordmenns flyreiser utenlands utgjorde 5,5 millioner tonn CO2 i 2007, ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Totalt blir dette rundt fire prosent av Norges samlede klimagassutslipp.

SKIPSFART:

Skipsfarten er også en internasjonal næring hvor ensidige norske tiltak kan føre til utflagging. Det ble ikke enighet om å inkludere skipsfarten under klimaforhandlingene i København.

Norsk skipsfart har ifølge SFTs tiltaksanalyse et teknisk potensiale til å kutte 0,3 millioner tonn. Ifølge Rederiforbundet slipper norske skip ut 40-50 millioner tonn CO2 årlig. FNs tall sier rundt 50 millioner tonn.

Det er nesten like mye som alle andre norske utslipp til sammen.

ENØK:

Energieffektivisering innen bygg, anlegg og eiendom er et billig tiltak, men fører ikke direkte til CO2-kutt siden det meste av norsk strømforbruk er vannkraft. Norge kan spare 10-12 TWh i strømforbruk, ifølge Næringslivets klimapanel.

Det tilsvarer 5-8 millioner tonn CO2-ekvivalenter dersom energien hadde erstattet fossilt energiforbruk i Europa. Men da trengs det trolig flere strømkabler til utlandet.

Uansett vil det neppe kunne bokføres som et norsk klimakutt hvis Danmark stenger et kullkraftverk fordi de får norsk strøm.

LANDBRUK:

Noen sektorer preges av usikre tall, som landbruket. I 2005 var CO2-utslippene fra landbruket på 4,9 millioner tonn, ifølge forrige klimamelding fra regjeringen. Det er ni prosent av norske utslipp.

Avfallssektoren står for 1,3 millioner tonn CO2, størsteparten av dette fra søppelfyllinger. SFT mener landbruket har potensial til å kutte 1,1 millioner tonn CO2 og avfallssektoren 0,4 millioner tonn.