Klimakrise og kraftforsyning

  • forum

ENERGI: Våre politikere snakker i store ord om klimakrise og behov for reduksjon av utslipp, både i Norge og utenlands, men det er liten vilje til å gjennomføre endringer som kan bli upopulære, i alle fall på kort sikt, og utslippene øker fortsatt. Ingen skal tilsynelatende rammes, i alle fall ikke i denne stortingsperioden, selv om det sies at det haster. Det er derfor ikke mulig å oppnå de ønskede målene uten at samfunnet, bedrifter og befolkningen rammes på en eller flere måter, og en vesentlig del må gjøres her hjemme.

Et radikalt forslag kan være å endre på vår utnyttelse av elektrisk kraft, fra å ha et tilnærmet skjermet lavpris hjemmemarked for både husholdninger og industri, til å bli en storleverandør av elektrisk kraft til Europa med store inntekter, hvis vi vil ta konsekvensene. Vi bruker i dag store deler av vannkraften til å framstille aluminium, ferrosilisium, papir og oppvarming av boliger og kontorer, og importerer i tillegg kullkraft fra Europa ved behov.

Aluminiumindustrien trues av nedstengning, både av forurensingshensyn og mangel på langsiktig billig kraft, mens nye smelteverk bygges i u-land med billig strøm og arbeidskraft. Papirindustrien trues av både overkapasitet og høy kraftpris. Det ser ikke ut til at regjeringen klarer å garantere langsiktig lav pris til industrien, og det kan på sikt føre til at disse virksomhetene blir nedstengt i Norge.

Hvilke muligheter gir dette for Norge? Vi har stor mangel på arbeidskraft, og arbeidskraftomstillinger har hittil gått meget bra. Energiprisen i Europa vil trolig øke kraftig, og gi oss store muligheter. Med kontinentale energipriser vil vindkraft fra både land og sjø kunne gi meget store energimengder og være konkurransedyktig, men vil være avhengig av en sikker garantist ved vindmangel, ellers blir forsyningssikkerhet og pris lav

Vi vil derfor kunne få vesentlig høyere kraftpris til betalingsvillige formål både i Norge og i Europa, hvis vår unike vannkraft styres til å være både primærleverandør, garantist for leveringssikker vindkraft ved vindmangel, og for samkjøring med varmekraft og atomkraft, som er uøkonomisk å regulere ved døgnsvingninger.

Dette vil kreve at kraftverkene moderniseres med større generatorkapasitet, større overføringskapasitet internt i Norge og mot Europa, og bedre insentiver for samkjøring av kraftverkene, slik at ikke vannet tømmes ut på billigsalg om sommeren.

Forslaget kan synes radikalt, og vil ha drastiske konsekvenser, men noe må gjøres for å redusere utslipp.

Odd Usterud