Klimakaos i kraftdebatt

Jeg er helt på linje med energiminister Akselsen når han advarer mot den tafatthet som råder i disse spørsmålene. Oversvømmelser i øst betyr ikke at vi nødvendigvis har nok kraft i hele landet. De største magasinene ligger tross alt vestover, og det kan bli strømkrise selv om Oslo drukner.

Jeg mener at vi trenger en tørr vinter og det ganske snart. Begrunnelsen er ganske innlysende: Når strømmen blir borte, begynner vanlige folk å tenke litt klarere og kanskje engasjere seg litt mer i det som foregår. Gasskraftverk er kommet på banen og vindmøller er i skuddet. Begge deler er kontroversielt, og de protester vi ser i vindkraftsammenheng, er bare en forsmak på det som kommer.

Men medaljens bakside er at vindkraftdebatten er en gedigen sovepute for politikerne, unntatt for kraftforkjemperne i Arbeiderpartiet. Jeg tilhører ikke dette partiet, men har ganske sterk sympati for deres synspunkter på å øke produksjonskapasiteten i det norske samfunn.

Selv om Norge i dag har muligheten til å importere kraft, er det ikke sikkert at denne muligheten er tilgjengelig om noen år. Atomkraftverk legges ned og det samme gjelder forurensende kullkraftverk. Den aha-opplevelsen man da vil få, vil kreere drastiske tiltak på forsynings- og prissiden.

Utkobling er en av mulighetene, men kan prosessindustrien tåle dette? Nei, det blir nok husholdningene og vanlig industri som må bære byrden. Når vi attpåtil hører forslag om at en viss prosent av elektrisk forbruk innen EU skal komme fra fornybare ressurser, kan man undres på hvorledes dette skal gå til.

Norsk kraftforsyning er 99 prosent miljøkraft. Skal vi eksportere denne som nærmest en biodynamisk kraft? Da vi får bedre betalt for kraften ved eksport , hva sitter vi igjen med her hjemme? Dyr europeisk kraft! Her må politikerne kjenne sin besøkelsestid.

Jeg har bare et forslag å komme med: Bygg ut mer vannkraft selv om det blir bråk. Hele det norske samfunn vil tjene på det. De som skriker høyest i dag – fragmentmiljøvernere – har intet ansvar når lyset blir borte, eller har de det?

Arne Knudsen