Klimadebatten er noe som angår oss alle, og det er gledelig å se at det kommer inn synspunkter fra forskjellige hold.
Nå har denne debatten tydeligvis blusset opp etter et fjernsynsprogram kalt "Kampen om klimaet" (Dok22 som NRK1 viste mandag 12.02), selv om den også ulmet noe før det. Som statsansatt klimaforsker føler jeg at jeg har et ansvar overfor skattebetalerne, og at jeg bør formidle klimakunnskap så godt jeg kan, samt kommentere påstander som ikke er forenlige med vår kunnskap om klimaet. Det er også noen oppfatninger som jeg ønsker å ta tak i.
Et syn som kommer frem i A. Knudsens innlegg "Kampen om klimaet" (01.03) , er at klimadebatten er blitt drevet av "rettroende" som forteller hva den rette lære er, dvs. at utslipp av CO2 og metan forandrer klimaet. Det er upassende å bruke ord som "rettroende" med religiøse assosiasjoner i denne sammenheng, for klimadebatten er ikke blitt drevet av presteskapet. Den er fra klimaforskernes side basert på vitenskapen. De færreste tviler på at drivhuseffekten eksisterer. Uten denne drivhuseffekten, ville jordas middeltemperatur vært omlag 30C lavere enn det den er nå, og vi ville ikke kunne forklare hvorfor Venus har en litt høyere global middeltemperatur enn Merkur, til tross for at den er lengre borte. Mange har nok også opplevd en drivhuslignende effekt selv, ved å merke at overskyede vinternetter ofte er mye mildere enn en stjerneklar natt. Det finnes entydige målinger som viser at CO2 konsentrasjonenen har økt systematisk i atmosfæren siden slutten av 1950-tallet. De fleste klimaindikatorene antyder også en langsiktig endring på global skala, bortsett fra de såkalte MSU målingene. Når det gjelder oppvarming fra byer og tettsteder (urban varmeøy effekt), er dette allerede tenkt på. Den sterkeste oppvarmingen mellom 1957 og 1997 er registrert over Sibir, Alaska og Canada, dvs. steder langt fra tettsteder.
Dok22 programmet "Kampen om klimaet" var meget godt laget, og den virket svært overbevisende. Men det var fordi dette programmet unnlot å ta med seriøse motforestillinger. Temperatur- og solaktivitetskurvene til Friis-Christensen og Lassen ble presentert, men det kom ikke frem at disse kurvene er blitt kraftig kritisert. Vi og andre har gjort en lignende analyse på de samme dataene som de danske forskerne gjorde, vel å merke uten noen bruk av tvilsom filtrering eller datamanipulasjon, og får en korrelasjon rundt null. Det er en enkel sak å vise til en høy korrelasjon dersom man har to stokastiske tidsserier som begge har en betydelig trend, dersom man glatter dem ut slik Friis-Christensen og Lassen gjorde. Dessuten spriker kurvene etter
1980-tallet, noe som heller ikke kom frem i "Kampen om klimaet". Derfor er de danske resultatene ikke robuste, og burde forkastes. Istedenfor ble de publisert i Science.
Svensmark hevder at høy solaktivitet medfører sterke magnetiske felter i verdensrommet rundt jorda, og at disse skjermer mot de kosmiske galaktiske strålingene. Dette betyr at mindre galaktisk kosmisk stråling slipper inn i atmosfæren ved høy solaktivitet. Denne kosmiske strålingen skaper lave skyer ifølge Svensmark, og disse lave skyene reflekterer sollys tilbake til verdensrommet før det avgir sin energi til klimaet. Svensmark mener at en langsiktig økning i solaktiviteten har medført mindre lave skyer og dermed varmere overflatetemperaturer. Siden sollyset kun reflekteres av disse skyene om dagen, betyr Svensmarks hypotese at dagstemperaturene vil øke mest. Men, observasjonene viser at det er om natten at det har vært mest oppvarming, noe som Svensmarks hypotese ikke kan forklare. Dermed passer ikke Svensmarks bit inn i puslespillet.
Det er ikke bra dersom de danske forskerne har følt at de er blitt behandlet som de middelalderske kjettere, men slike antydninger bør ikke ha en oppspring i at de har møtt motstand for sine hypoteser. Det er nettopp den sylskarpe kritiske holdninger overfor nye hypoteser som er vitenskapens ryggrad. Dessuten er det viktig med objektivitet og at resultatene kan repeteres. Uten slike holdninger, ville vitenskapen lett bli en religion.
Til slutt, ønsker jeg å si at det er viktig at meninger som er kritiske overfor en forsterket drivhuseffekt kommer frem. Slike innspill er et berikende for klimadebatten og klimaforskningen, og det er viktig at vi som klimaforskere hører på disse. Men man bør også poengtere at innleggene bør være saklige og ikke være noen lobbyvirksomhet for verken petroleumsindustrien eller miljøaktivistene. Jeg håper at opponentene mine også får noe ut av denne debatten.
